Av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)

De nordiske landene har høy sosial tillit. Det er mye som tyder på at tillitsnivået er et robust tegn ved våre samfunn, som ikke svinger i takt med for eksempel politiske flertall eller statsbudsjett, slik Bård Vegard Solhjell antydet tidligere denne uken.

Det stemmer at land med svært store økonomiske forskjeller — der de rike barrikaderer seg bak høye gjerder og det store flertallet opplever økonomisk stagnasjon — gir dårlige kår for sosial tillit. Samtidig kan ikke tilliten folk imellom i Norge avleses av de årlige økonomiske statistikkene. Ved siden av inntektsforskjellene, som både er og vil forbli lave i Norge, er et minst like illustrerende bilde på den norske tilliten kulturen på våre arbeidsplasser. Som en ingeniør hjemme i Telemark fortalte meg: I Norge kan fagarbeidere ta beslutninger som man må opp på ledelsnivå for å ta i Tyskland.

Det er også mye som tyder på at det norske tillitsnivået har lange, historiske røtter. Det ble verken skapt av sosialdemokratiet eller borgerlige regjeringer. I følge en undersøkelse (Bergh og Björnskov 2011) var tillitsnivået blant nordmenn, svensker og dansker som hadde emigrert til USA like høyt som blant dem som ble igjen i Norge.

Flere andre viktige forklaringstrekk ved høytillitssamfunnene i Norden ligger flere hundre år tilbake i tid – som homogenitet, sterk dugnads- og samvirkekultur, lav analfabetisme, en viktig konsekvens av reformasjonen, og en omfattende frivillig organisering (kan i stor grad også spores tilbake til religiøse bevegelser etter reformasjonen, før fagrørsle) (Stenius 2010, i Selle og Wollebæk).

Dette innlegget er også publisert på Torbjørn Roe Isaksens blogg, konservativ.no.