En oversikt som Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget for Huseiernes Landsforbund (HL) viser store forskjeller i de kommunale avgiftene. Innbyggerne i de ti dyreste kommunene betaler mellom 18.245 og 20.739 kroner. Innbyggerne i de ti billigste kommunene betaler mellom 6.051 og 7.544 kroner, skriver VG mandag 11. august.

Søndre Land topper statistikken, hvor en familie med gjennomsnittsbolig 20.739 kroner i kommunale avgifter. Høyre-styrte Sola kommune i Rogaland er tilsvarende pris 6.051.

Huseiernes Landsforbund synes derfor det er på tide å diskutere ett forhold til når det gjelder kommunesammenslåing, utover at innbyggerne kan få bedre tjenester. Og det er at folk vil tjene på at de kommunale avgiftene kan gå ned. Mange kan halvere avgiftene hvis de går sammen med nabokommuner i et interkommunalt samarbeid, skriver VG.

Dette er søt musikk i ørene til kommunalminister Jan Tore Sanner (H):

– Det kan ligge en økonomisk gevinst for innbyggerne ved en kommunesammenslåing. Mer effektiv drift kan bidra til å kutte kostnadene og å få ned avgiftene. Mange steder kan folk tjene på sammenslåing, sier han til VG.

– Fylkesmennene har sammen med KS fått i oppdrag å legge til rette for lokale prosesser. Det er et bredt flertall i Stortinget som ønsker en kommunereform, og jeg vil snart følge opp med en henvendelse til alle kommunene. Rammene ble lagt i stortingsmeldingen som ble behandlet i juni.

Prosessen er alt i gang.

– Vi ser det over hele landet, eksempelvis i Vestfold, hvor relativt store kommuner er i positiv dialog om å slå seg sammen. De fleste ser at de må konkurrere om innbyggerne og bedriftene. Politikerne må i høst tørre å se 20–30 år frem. Da tror jeg mange vil oppdage at de må vurdere å gå sammen i større enheter. Har de utfordringer i dag, er ikke det noe som går over. Da må de handle, sier Sanner.