- Det skjer mye bra i norsk helsevesen og i dag får pasienter behandling for sykdommer man for få år siden ikke kunne behandle, eller behandlingen ikke førte frem. Den medisinske utviklingen og utvikling av nye og bedre operasjonsmetoder skjer med raskt tempo. Dette er mulig takket være innsats av fagpersoner som forsker og ansatte som tenker nytt, sier Kristin Ørmen Johnsen.

For regjeringen er det et mål at alle får ta del i denne utviklingen.

- For mange venter på behandling. Spesialisthelsetjenesten må videreutvikles slik at pasientenes rettigheter styrkes og flere behandles. Vi må ha et større fokus på pasientens verdier, behov og preferanser. Pasienten må settes i sentrum – ikke systemene. Ved å øke bevilgninger til sykehus, gi sykehusene mulighet til å lease utstyr, bruke ledig kapasitet hos private sykehus og prioritere de som har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet vil lykkes med det, legger hun til.

I budsjettet for 2015 gjør regjeringen to viktige grep i arbeidet med å redusere ventetider og helsekø.
  1. Det legges til rette for en aktivitetsvekst på 2,15 prosent neste år i sykehusene. Gjennom de to første budsjettene har regjeringen lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen sammenlignet med hva den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.
  2. Vi starter innføringen av fritt behandlingsvalg som øker valgfriheten for pasientene – helt i tråd med den overordnede ambisjonen om å skape pasientens helsetjeneste. Fritt behandlingsvalg innebærer også at vi fjerner aktivitetstaket i offentlige sykehus og åpner for mer kjøp fra private gjennom anbud.

- Vi ønsker at sykehusene skal ha mulighet til å behandle flere, det er derfor lagt til rette for aktivitetsvekst i sykehusene. Det har vært lagt til rette for en høyere aktivitetsvekst i to budsjett år med Høyre og Frp i regjering enn det de rødgrønne la til rette for i sin periode og det gjenstår to år. I 2014 lå det inne den høyeste budsjettvekst til sykehusene noensinne, påpeker Kristin Ørmen Johnsen.

- Regjeringen gjør flere grep for å øke aktivitet i sykehusene og få ned sykehuskøer. Sykehusene gis større fleksibilitet og mulighet til å inngå leieavtaler på inntil 100 mill for medisinsk teknisk utstyr. Man går nå vekk fra streng aktivitetsstyring og aktivitetsstaket fjernes. Sykehusene kan øke behandling av pasienter dersom økonomi og kapasitet tillater det. Det legges også til rette for økt behandling av pasienter ved at innsatsstyrt finansiering er økt fra 40 til 50 prosent. Det skal lønne seg for sykehusene å behandle flere pasienter, legger hun til.

Pasienter som sliter med rusproblemer og psykiske lidelser er opprioritert av regjeringen. For å redusere køen som vokste under de rødgrønne og få behandlingen mer individuell tilpasset, innføres reformen "Fritt behandlingsvalg".

- Vi lovet velgerne våre å gi pasienten mer makt, mobilisere kapasitet blant private og å stimulere offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Vi leverer på dette, og starter med de pasientgruppene som har ventet lengst, de med psykiske helseutfordringer og rusavhengighet, sier helsepolitisk talsperson for Høyre, Tone W. Trøen.

- Vi vil utnytte all kapasitet i helse Norge og åpner også for at ideelle og private sykehus skal kunne behandle flere pasienter på det offentliges regning. Slik vil vi demme opp for et todelt helsevesen. Der de som har helseforsikringer er først i køen, påpeker Ørmen Johnsen.

- Vi ønsker å gi pasientene mer makt og mobilisere kapasitet hos private institusjoner og utfordre de offentlige sykehus. Lange ventetider skal først og fremst løses av de offentlige spesialisthelsetjenester, derfor er også aktivitetstaket fjernet. Regjeringen viderefører reglen om at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere en somatikken. Det er satt av til sammen 170 mill til reformen i 2015, forteller Ørmen Johnsen.

I kreftregistrets årsrapport fra 2013 ble det oppgitt 30.000 krefttilfeller i 2011. Det involverer ikke bare pasienter med også pårørende. Om lag 10.000 dør årlig av kreft.

- Det er stort behov for å standardisere og systematisere behandlingen med kreft. Regjeringen har satt dette høyt på dagsorden. Bent Høie ga i 2014 Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene. Pakkeforløpene skal implementeres i helsetjenesten i 2015, sier Ørmen Johnsen.

- Til sammen har 21 arbeidsgrupper utarbeidet nær 30 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft etter dansk modell. Pasienten skal slippe usikkerhet og venting som ikke er medisinsk begrunnet. Forløpene beskriver hvor lang tid hvert ledd i utredning og behandling skal ta. I hvert Pakkeforløp for kreft defineres hvor mange kalenderdager de ulike delene av forløpet skal ta. Pakkeforløp for brystkreft, lungekreft, prostatakreft, tykk- og endetarmskreft starter i 2015, legger hun til.