Kunnskap er grunnlaget for et nyskapende og konkurransedyktig næringsliv. Langtidsplanen skal sikre Norge den forskningen og kompetansen vi trenger i fremtiden. For å kunne utarbeide en plan som svarer til næringslivets behov i fremtiden, vil regjeringen innhente råd.

I dag møtte statsministeren,kunnskapsministeren, finansministeren, helseministeren, næringsministeren og olje- og energiministeren ledere innen næringsliv, akademia og samfunnsliv.

- Vi trenger en fremtidsrettet plan som også kan sikre næringslivet drivkraft i fremtiden. I toppmøtet vil vi derfor begynne med å spørre hvilken langtidsplan næringslivet trenger og hva regjeringen kan bidra med for at de selv skal forske mer, sier statsminister Erna Solberg.

Norsk næringsliv står foran store omstillinger. Det er helt nødvendig at hele forsknings- og utdanningssystemet, men også næringslivet selv, bidrar til å utvikle den kunnskapen vi trenger.

- Løsning på de store samfunnsutfordringene og næringsutvikling må gå hånd i hånd. Næringslivet sammen med forskningsmiljøene er en helt kritisk viktig ressurs til å bidra til å løse fremtidens utfordringer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Norske våghalser

Regjeringens ambisjon er at Norge skal bli et av verdens mest innovative land. Da må vi våge å tenke annerledes og ta sjanser.

Av næringsminister Monica Mæland og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen


Da kapitalisten og gründeren Sam Eyde møtte fysikeren Kristian Birkeland, var det under en middag hos stortingsrepresentant, forretningsmann og senere statsminister Gunnar Knudsen i Porsgrunn. Det var et møte mellom idérikdom, kapital og forskning som har preget det norske samfunnet helt til våre dager, og som kommer til å gjøre det i mange årtier fremover. Samtidig ble Norge en internasjonal stormakt på havet, med Bergen som vår viktigste skipsfartsby. Kompetansen fra handelsfarten og fiskeriene dannet grunnlaget for det maritime industrieventyret. Norske skip og norsk teknologi fantes rundt på hele kloden, fra Australia til USA.

Den gang var Norge i starten av et industrieventyr. Nå er utfordringen å forvalte en enorm rikdom. Den største trusselen er ikke lenger at vi har muligheter, men at vi er for avslappede og tilbakelente til å ta mulighetene i bruk. Inspirert av historien er vi overbeviste om at også fremtidens velferd er avhengig av møtet mellom forskning, idérikdom og kapital – mellom kunnskapsinstitusjonene og næringslivet.

Det er derfor statsminister Erna Solberg inviterer representanter fra næringslivet, forsknings- og utdanningsmiljøene og organisasjonene til et toppmøte førstkommende mandag. Da står langtidsplanen for forskning og høyere utdanning på dagsorden, og fra regjeringen stiller vi mannsterke: Både statsministeren, finansministeren, olje- og energiministeren, helseministeren, næringsministeren og kunnskapsministeren kommer.

Vårt mål er å videreutvikle Norge til å bli et av verdens mest innovative land. For et høykostland som Norge er kunnskap nøkkelen. I dag er norsk økonomi spesialisert innenfor få sektorer. Når oljen tar slutt, må vi omstille oss. Vi vet at det kommer, men ikke når eller hvor raskt.

Da må vi få til følgende:

Vi må bli dristigere. Lyspæren var ikke et resultat av gradvis utvikling av stearinlyset, men en helt ny teknologi. Vi må bli bedre på gjennombruddsforskning og skape flere verdensledende miljøer.

Vi må bruke ressursene smartere. Norge er et lite land og kan ikke være best på alt. Vi må rette innsatsen mot det som kan styrke Norges konkurransekraft og bidra til å løse de store samfunnsutfordringene.

Vi må være mer innovative. Det er ikke nok å kopiere de andre, vi må ta utgangspunkt i de strategiske fortrinnene Norge har. Da må vi også prioritere noe bort.

Vi må være forutsigbare. Næringslivet og forskningsmiljøene har behov for stabile og forutsigbare rammevilkår for å kunne satse. Regjeringen vil derfor til høsten legge frem em langtidsplan for forskning og utdanning. Det skal være vårt verktøy for å prioritere det som er viktigst innen forskning og høyere utdanning.

Regjeringen har et ambisiøst mål om at investeringene i norsk forskning skal være på tre prosent av bruttonasjonalprodukt årlig. Det vil være umulig å nå dette målet uten økt forskningsinnsats fra næringslivet. I internasjonal målestokk investerer norsk næringsliv lite i kunnskap. Her ligger det med andre ord store, ubrukte muligheter.

På toppmøtet vil vi spørre hva som skal til for å få økt forskningsinnsats i bedriftene. Hvilke barrierer finnes internt i organisasjonene? Og hva kan vi bidra med? Er offentlig utdanning og forskning innrettet slik at det vil sikre konkurransekraften og velferdsnivået i norsk økonomi i fremtiden? Et par timers møte en mandag er ikke nok for å finne alle svarene. Vi har allerede mer enn 150 spennende og konstruktive innspill fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Vi håper toppmøtet skal bli starten på en like god dialog med næringslivet.

Vi skal satse på universiteter, høyskoler og institutter. Vi vil også ha en markant satsing på mer forskning i næringslivet. For i møtet mellom akademia og næringsliv, vil Norges fremtid skapes. Vi har sett det før. Og vi gleder oss til å se resultatene når vår tids Birkeland og Eyde møtes.