I sin utenrikspolitiske redegjørelse denne uken lanserte utenriksminister Børge Brende tre taktskifter – og med det varslet han også om at Stortinget vil bli forelagt tre meldinger.

Det første området utenriksdepartementet skal levere en melding på er en melding om menneskerettighetenes økte betydning i utformingen av utenriks- og utviklingspolitikken. Det er første gang på 15 år en slik melding utarbeides.

Brende har også varslet en gjennomgang av Norges utviklingspolitikk der utdanning og næringsutvikling skal være klare satsningsområder. En reform som innebærer konsentrasjonen av bistanden, både med hensyn til tematisk og geografisk bredde, ble også varslet, og de første resultatene vil ligge i budsjettet for 2015. Dette ønsket Høyres utviklingspolitiske talskvinne Sylvi Graham velkommen:

- Vi trenger et løft et løft om vi skal nå Tusenårsmålene for utdanning innen 2015 og er glad for at Brende og statsminister Erna Solberg har akslet ledertrøyen i dette arbeidet. Jeg har forståelse for at arbeidet vil ta tid, men vi er på rett vei.

Parlamentarisk leder og medlem av utenriks- og forsvarskomiteen, Trond Helleland, var opptatt av det nye taktskiftet i arbeidet med økonomisk diplomati.

–At regjeringen nå har varslet at de skal løfte frem global handel som tema. Jeg setter nå min lit til at utenriksdepartementet hjemme og utestasjonene nå får de ressurser og den koordinering et instrument for å fremme norske næringslivsinteresser i utlandet.

Ukraina stod sentralt

Situasjonen i Ukraina var sentralt i den utenrikspolitiske redegjørelsen tirsdag og ble også løftet frem i debatten i Stortinget torsdag.

- I hjertet av Europa er vi i dag konfrontert med alvorlig brudd på folkerettens grunnprinsipper og en maktpolitikk som tilhører en annen tid, åpnet utenriksminister Børge Brende tirsdag.

Brende var glad for den støtten Stortinget har gitt til Regjeringens sanksjoner mot Russland og linjen Regjeringen har lagt seg på med å følge EU og NATOs linje som svar på konflikten. Høyres utenrikspolitiske talsmann Øyvind Halleraker støttet Norges linje og brukte tid på å kritisere Russlands framferd.

– Etter den kalde krigen har land har vokst frem gjennom global handel og samarbeid. Russland bryter med denne linjen med den råe maktbruken de viste gjennom annekteringen av Krimhalvøya, konkluderte Halleraker.

- Det er i Norges interesse å fortsette samarbeidet med Russland om utfordringer vi bare kan finne løsninger på i fellesskap, innen ansvarlig ressursforvaltning, miljøvern og økonomi. Men vi må markere avstand og sanksjonere hard når folkerettsbrudd blir begått.

Nordområdene ble også et tema for redegjørelsen og den påfølgende debatten. Forsvarspolitisk talskvinne Regina Alexandrova forventer mye av Regjeringens nordområdepolitikk:

– Vi har en regjering som går fra dialog til handling i nord. Vi har statsråder med handlekraft som har gjennomført flere tiltak når det gjelder nordområdesatsingen- og det kun på få måneder. Hun siktet spesielt til prosesser som allerede er igangsatt innenfor søk og redning, oljevernberedskap, forskning og mineralutvinning i vår nordligste landsdel.

Her kan du lese regjørelsen.