Av Torbjørn Røe Isaksen (H)

Det er ikke slik at det er for lett for alle å få uføretrygd, men for mange – særlig unge mennesker – henvises til uføretrygd i stedet for å hjelpes inn i aktivitet, utdanning eller arbeid. Det er viktig for Høyre at vi har skikkelige og anstendige ordninger for dem som er for syke til å jobbe. Samtidig må vi være oppmerksomme på faren for at ordningene våre blir passiviserende i stedet for aktiviserende, og for at de bidrar til å holde folk utenfor i stedet for å hjelpe dem tilbake til arbeidsliv eller utdanning.

Den større utfordringen, som Arbeiderpartiet dessverre sjelden vil diskutere, er det større bildet som trer frem. Deler av ungdomsgenerasjonen vår risikerer å falle ut allerede ved terskelen til voksenlivet. Vi i Høyre har kalt det den onde sirkelen: Den starter med en skole som fortsatt svikter mange av dem som trenger det mest. 1 av 5 ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Samtidig ser vi at flere og flere unge dropper ut av den videregående skolen før avlagt eksamen. Særlig er frafallet stort på yrkesfaglinjene, noen steder faller så mange som halvparten fra. En del av disse finner veien til NAV. Andelen uføre 18-19-åringer har vokst med 115 prosent fra 1992 til 2008. For kort tid tilbake meldte NRK om økt pågang fra unge hos landets sosialkontorer. De intervjuet en frisk, ung mann som fortalte han hadde gått på sosialhjelp i tre år. Ingen hadde tilsynelatende reagert. Og så vet vi at utenforskap har en tendens til å gå i arv. Risikoen for at en person blir uføretrygdet før fylte 26 år er tre ganger så høy hvis barnet vokser opp med uføretrygdede foreldre.

”En tolkning på at uføretrygd går i arv, kan være at visse sjeldne sykdommer arves, men dette spiller nok en liten rolle, fordi halvparten av unge uføretrygdede er uføre på grunn av psykiske lidelser. Det dreier seg nok mer om roller man lærer, og barn av uføretrygdede foreldre lærer seg rollen. Slik kan man si at sosial arv følger slektene”, sa Petter Kristensen , forskningssjef ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, til Klassekampen.

Vår kanskje viktigste sosialpolitiske utfordring er å bryte den onde sirkelen og gi folk en ny sjanse. Det viktigste da er å styrke arbeidslinjen. Det står om velferdssamfunnets fremtid.