Av Torbjørn Røe Isaksen (publisert på konservativ.no)

I regjeringserklæringen står det at uføretrygdedes alderspensjon skal levealdersjusteres på lik linje med andres. Hva i all verden betyr dette?

Pensjonsreformen, som har blitt innført gradvis nå i snart ti år, er laget slik at vi skal ha råd til å betale ut fremtidens pensjoner uten å måtte øke skattene eller redusere andre velferdsordninger kraftig. Grunnen til at en omlegging var nødvendig, var at det blir flere pensjonister og færre som jobber per pensjonist. Nå — etter at Frp gikk med i regjering — er absolutt alle partier på Stortinget med i pensjonsforliket.

Levealdersjusteringen er en av de viktigste delene av pensjonsforliket. Enkelt forklart betyr det at dersom årskullet ditt i snitt lever lenger, må du jobbe litt lenger for å få utbetalt den samme pensjonen. Men med pensjonsforliket kan du også (med god samvittighet) gå av med pensjon som 64 eller 67-åring (f.eks.), men da får du samtidig litt mindre utbetalt hvert eneste år. Eller sagt på en annen måte: Du får ikke mer penger alt i alt, derfor blir pengene fordelt over flere år som pensjonist.

Uføretrygdede blir overført til alderspensjon når de er 67 år. Hvorfor skal uføretrygdede ha samme regler som alle andre? En ting er økonomien. I dag er ca. 40 prosent av de som blir alderspensjonister, uføre. Men enda viktigere er det at dagens system er urimelig. Vi kan se for oss følgende to eksempler, for øvrig hentet fra statsminister Jens Stoltenberg:

To personer har begge jobbet et langt liv, og de har tjent opp akkurat de samme pensjonsrettighetene. Den ene blir så uføretrygdet. Den andre er sliten, og orker ikke å jobbe mer, men det er ikke dermed sagt at vedkommende er ufør. Hun tar i stedet AFP (avtalefestet pensjon), en ordning som i sin tid ble startet nettopp for sliterne i arbeidslivet. Med dagens ordning vil den som er uføretrygdet få litt mer utbetalt i pensjon hvert eneste år, resten av livet. Det er en urimelig forskjellsbehandling av en som er uføre og en som er for sliten til å jobbe.

Mange sier at uføre jo ikke kan jobbe mer, og dermed få utbetalt den samme pensjonen. Det er riktig for mange. Samtidig er det viktig å huske på at også mange andre er for slitne til å stå i jobb til de er f.eks. 68 år, uten at de dermed er uføre av den grunn.

Forslaget til regjeringen er rett og slett at disse nå skal behandles likt. Det er rimelig, mener jeg.