Ulv skal ikke lekes med, ulv er uberegnelig og kan i gitte situasjoner være farlig. Alt avhenger av situasjonen. I årevis er statistikk også på dette området brukt som sannhetsbevis. Den viser jo at det ikke har vært ulveangrep i Norge de siste 100 år. Ganske naturlig vil jeg si, det har ikke vært ulv i Norge de siste 100 år!

Jeg har intet ønske om å overdramatisere situasjonen rundt angrepet på mennesker. Det vil være sjeldent og vil høre til unntakene. Man kan nesten alltid være trygg, men poenget er; Ingen kan garantere. Da har man allerede påvirket livskvaliteten til de som har dette innpå seg.

Det er på tide at miljøsiden svarer på de utfordringer den nå har fått. Dens agitasjon preges av mennesker uten ansvar for de konsekvenser den påfører andre. Det er den enkleste og billigste form for politikk. Åta avgjørelser som ødelegger næringsgrunnlag og livskvalitet for andre, er ingen kunst. Når det i tillegg bygger på løgner og et nasjonalt bedrag, er det ikke til å undres over at de som berøres, er i opprør og at rovviltpolitikken er det som kanskje splitter nasjonen mest. Det kommer til å fortsette og vil bli verre om man på nasjonalt plan ikke vil ta dette på alvor, se på utfordringene utifra rasjonell argumentasjon og stille de kritiske spørsmål også til miljøsiden. I verste fall kan dette komme til å utvikle et distrikta-Norge uten respekt for sentrale myndigheter og lovgivning. Det vil være tragisk.

Nasjonalt bedrag
La oss gå tilbake til ulvens tilbakekomst til Norge. Den var, som sagt, utryddet i nær 100 år. Forklaringene var mange og spekulasjonene ennå flere, men ulven var tilbake og miljøsiden førte en kampanje basert på at den skandinaviske ulvestammen var ekstremt truet og dermed sårbar. Vi ble helt fram til for noen år siden, fortalt at det var særdeles viktig å unngå at ulver innvandret fra Russland. Man måtte ikke få blanding av gener. Så lenge man holdt bedraget om en skandinavisk ulvestamme i live, var det nærmest umulig å argumentere mot at vi hadde et ansvar for å sikre dens overlevelsesevne. Dette var selvfølgelig behendig tull og tøys. Ulvens vandringskapasitet er så stor at vi aldri har hatt en egen skandinavisk stamme, blir det sagt nå. Det er russisk ulv vi nå har i Norge og innvandring er helt nødvendig for å sikre dens overlevelse. Da burde kanskje også ”spillet” endre seg? Russisk ulv er ikke truet. Den har utbredelse fra Stillehavet til Atlanterhavet i hele barskogbeltet. Norge har aldri og vil aldri bli viktig eller sågar ha noen som helst betydning for dens overlevelse. Vi vil alltid befinne oss i randsonen for den russiske ulvens utbredelse og et nasjonalt, norsk bestandsmål for en ulv det skytes anslagsvis 15000 av i Russland hvert år, er fullstendig meningsløst.

Som en ”bieffekt” av politikken kan det nevnes at Norge legges langt mer åpen for en del andre farer. Ingen kan lenger garantere oss for innvandrende elementer med Rabies. Ingen kan heller avfeie utfordringen med Dvergbendelorm. Igjen skal ikke jeg være den som overdramatiserer dette, men miljøstatsråden svarte selv til meg at en av grunnene til at Sverige heller vil sette ut oppdrettede ulver fra dyreparker enn å satse på innvandring fra Russland, var nettopp faren for Rabies.

Livskvalitet og næringsgrunnlag
Ulv i Norge er et overflodsønske fra romantikere. Det har en stor kostnad for andre enn dem selv. Vi vet at revirhevdende ulv er uforenlig med alt av tradisjonell utmarksbruk. Beitenæringen fortrenges, samekulturen kommer til å bli fortrengt, villrein vil bli truet og landet vil gro igjen. Når fortrengingen har skjedd, brukes statistikken til å fortelle at ”ulv i revir ikke gjør skade”. Samtidig påvirkes jakt og friluftsliv. Hunder tas og folk vegrer deg for å gå alene til skogs, livskvaliteten berøres sterkt. Dette er i sum enorme kostnader, bare for at noen romantikere skal introdusere en russisk ulv som ikke er truet og som lever i beste velgående på enorme områder.

Gunnar A Gundersen
Stortingsrepresentant Hedmark Høyre