Årsaken er at reformen oppfattes som et hastverksarbeid.

Linda Hofstad Helleland (H) i familie- og kulturkomiteen sier til NRK at Høyre ikke kan leve med en situasjon der sentre vil bli stengt og barn og kvinner blir uten et tilbud.

Og det er nettopp en slik situasjon man vil stå overfor til nyttår, hevder Krisesenterforbundet. Årsaken er det nye systemet for fordeling av statlige midler.

Krisesenterforbundet er helt klar på at virkningene av ansvarsoverføringen vil bli at eksisterende sentre ikke får penger mens kommuner som ikke driver aktive krisesentre vil få økt sine inntekter som de ikke nødvendigvis vil bruke til å etablere nye krisesentre.

Les mer om saken her.

Til hoyre.no-redaksjonen utdyper Linda Hofstad Helleland Høyres standpunkt i saken:

- Vi ønsker å avvente innlemmingen av Krisesentertilskuddet i rammen til kommunene til finansieringen og de nye oppgavene er bedre ivaretatt- det er satt av om lag 238 mill i budsjettet til dette. Høyre ønsker å fortsette øremerkingen slik som for 2010 for å ivareta krisesentertilbudet.

Fakta i saken

Lov om kommunale krisesentertilbud (krisesenterloven) fra 2009 vedtok å overføre ansvaret for krisesentrene til kommunene samt nye oppgaver i form avnye grupper som skal gis et tilbud (menn, menn og kvinner med annen kulturell bakgrunn og barn). Dette arbeidet er omfattende nybrottsarbeid for sektoren.

Høyre og KrF inn merknad om at de var imot en overførsel av ansvaret for krisesentertilbudet før tilbudet er utviklet til den standard og ivaretar de funksjoner som loven setter. Etterlyste helhetlig finansieringsplan- regjeringen har ikke fulgt oppl

For Østfold fylke vil overgangen til rammefinansieringinnebærer at kommunene i Østfold får 10,7 millioner mindre av statstilskuddet til drift av de 5 krisesentrene til neste år. Flere kommuner har derfor gitt varsel om nedskjæringer på budsjettene for neste år. I verste fall kan enkelte virksomheter bli nødt til å legge ned virksomheten.Eksempler på fordeling fra 7 interkommunale sentre, tall i parentes er antall samarbeidende kommuner:


Krisesenter Budsjett 2010 St. tilsk. 2010 Budsjett 2011 St. tilsk. gml.mod. Rammetilskudd Differanse
Fredrikstad (2) 5.104.200 4.083.360 6.609.900 5.287.920 3.718.215 -1.569.705
Follo (7) 11.024.331 8.819.465 11.329.250 9.063.400 5.675.950 -3.387.450
Hallingdal (6) 631.800 2.527.200 3.565.000 2.852.000 1.078.040 -1.773.960
Glåmdal (6) 3.339.000 2.671.200 5.044.000 4.035.200 2.537.674 -1.497.526
Nora (8) 5.444.900 3.897.400 5.501.000 4.400.800 1.498.000 -2.902.800
Hønefoss (8) 6.939.111 5.551.288 9.231.163 7.384.930 396.5209 -3.419.721
Kongsberg (7) 4.118.000 3.294.400 5.541.567 443.3253 3.187.398 -1.245.855
Sum 36.601.342 30.844.313 46.821.880 37.457.503 21.660.486 -15.797.017


Kuttet rammer gjerne de som er proffest drevet med det best kvalifiserte personalet, høyest bemanning, altså der det har vært prioritert etc. (se mer fra høringsdok. Fra Norsk Krisesenterforbund.)Siden midten av 80-tallet har antallet kvinner og barn som bor på norske krisesentre værtrelativt stabilt, med omkring 2000 kvinner og 1500 barn årlig. Endringen i loven til også og omfattemenn, menn og kvinner med annen kulturell bakgrunn og barn gjør at behovet for å styrke kompetansen i krisesenterne og utvide kapasiteten.

Historikk

Krisesentrene har i de siste tretti årene hatt en sentral rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. De første krisesentrene i Norge hadde utspring i kvinnebevegelsen i 1970-årene. Krisesentrene vokste frem som private tilbud og var basert på ideal om kvinnefellesskap og søstersolidaritet. De fleste sentrene ble etablert i perioden fra 1980 til 1985 og ble drevet av frivillige.

Det var under Høyres regjeringstid med Mona Røkke som minister at det første tverrdepartementale handlingsprogrammet Tiltak mot Kvinnemishandling kom i 1983. Ifølge Ellen Ahnfelt sin studie fra 1987 om Krisesenterbevegelsens oppstartsfase, var dette programmet med 18 tiltak "et symbol for den endelige aksepten av kvinnemishandling som problem på den formelle dagsorden".