I Stortingets budsjettdebatt i dag vil Høyre foreslå at regjeringen utreder begrensningen i voldsoffererstatningen på nytt.

Regjeringen vil utvide gruppen som kan søke om erstatning, men vil ikke endre taket på utbetalingen nå. Dette sparer Staten 12-15 millioner kroner på årlig. Men det rammer blant annet barn av drapsofre hardt økonomisk.

Det statlige kontoret for voldsoffererstatning betaler maksimalt 20 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller ca. 1,2 millioner kroner pr sak.

De siste tre årene har domstolene tilkjent ofre i 24 grove voldssaker erstatning over dette maksimumsbeløpet. Dermed er de blitt rammet av taket Stortinget satte i 2001. Også personer som er blitt utsatt for blind vold, har fått vesentlig mindre erstatning enn retten ga dem.

Nå er det klart at regjeringen ikke vil heve taket på erstatningen. Erfaringsgrunnlaget er for lite, mener justisdepartementet.

- Dette er en uverdig ordning. Hvis vi skal kunne se ofrene i øynene, må paragrafen endres. Departementet bør gå gjennom dette en gang til og også vurderer om erstatningen skal være en individuell rettighet. Slik den er i dag, rammer den spesielt søsken, sier stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker (H).

Hun regner med at en samlet opposisjon vil stå bak dette kravet.

- Det bør behandles av Stortinget på nytt når revidert nasjonalbudsjett kommer opp til våren, sier Aspaker.


un vil ikke støtte en ny behandling til våren og heller ikke gi Justisdepartementet noen tidsfrist for når Stortinget bør få paragrafen tilbake.

Flere av de mindreårige barna til de 72 kvinnene som er drept av sin mann eller eksmann siden 2000, er blant dem som har fått utbetalt langt mindre erstatning enn de ble tilkjent av retten. Et av barna ble alene tilkjent 1,7 millioner kroner i erstatning og oppreisning. Jenta som er to år, måtte dele 1,2 millioner kroner med sine fire eldre søsken og fikk drøyt 600 000 kroner fra Kontoret for Voldsoffererstatning.

I de fleste sakene er det lite sannsynlig at gjerningsmannen noen gang vil kunne betale resten av erstatningsbeløpet til de etterlatte.

Justisdepartementet skriver i odelstingsproposisjonen at man foreløpig mener at begrensningen er rimelig, men at utviklingen følges nøye.

Advokat Kjell Ove Langbakk representerte søskenflokken som er de siste som er rammet av taket i erstatningsutbetalingen.

- Jeg mener ordningen er rykende urimelig. Det finnes andre områder der staten kan spare penger, sier han.