Av utenriksminister Børge Brende, publisert i Aftenposten

Aldri før har så mange av klodens borgerenytt så godt av så mye velstand og samarbeid.Verdenshandelen er åttedobletsiden 1970, og antallet ekstremt fattige erhalvert på to tiår. De som fødes i dag harstørre sjanse enn noen gang til å lære ålese og skrive, sikre god helse, hevde sinemenneskerettigheter, velge sine politiskeledere og realisere sine drømmer.

Men kriseåret 2014 demonstrerer til fulleat utviklingen ikke fortsetter i en rettoppadstigende linje, at vi ikke kan ta fortsattfremgang for gitt. Ikke siden annenverdenskrig har så mange menneskervært på flukt. IS og andre ekstremistersbrutalitet sjokkerer oss alle. Putins bruddpå folkeretten og destabilisering av Ukrainasprer usikkerhet gjennom hele Europa.Ebola-epidemien tar tusenvis av liv ogviser at vi må mobilisere fullt ut for å forebyggeglobale pandemier.

Ujevn vekst

Bak disse krisene ser vi dypere utviklingstrekksom bekymrer. Mens globaliseringenfortsetter å veve våre skjebnersammen og gjøre oss mer avhengige avhverandre, utfordres vi av en geopolitikkute av balanse og globale organisasjonermed sviktende evne til å løse problemer.

Veksten i verden fordeles ujevnt, og globaliseringensprer goder og trusler omhverandre. IS’ evne til å mestre sosialemedier viser hvordan ny teknologi benyttesi ondskapens tjeneste, blant annettil å verve norske islamister. Flyktningestrømmerog ekstremisme, terrorismeog cybertrusler tar ikke hensyn til landegrenser.

Dette er vårt nye trusselbilde, og detteer hverdagen som møter en norsk utenriksministermot slutten av 2014. Hvordankan vi møte trusler og voksendeusikkerhet uten å miste de lange linjene,interessene og verdiene av syne? For megbetyr dagens spenninger enda sterkerebehov for å sikre og fremme norske interesser.

Dette arbeidet må forankres ide grunnleggende verdiene vi deler medallierte og meningsfeller globalt. Vi måstyrke forsvaret, NATO-samarbeidet ogvår evne til å forutse, håndtere og løse kriser,også helt inn på norsk territorium. Vimå mobilisere kraftig globalt for å unngåat tiår med fremgang for demokrati,menneskerettigheter, folkerett og frihandelrulles tilbake. Vi må bygge allianserfor å styrke folkeretten ytterligere og bidratil å spisse de regionale og globalevirkemidlene på områder som betyr allermest for oss.

Utviklingspolitikk sentralt

For å få til dette må vi prioritere og fokusereinnsatsen sterkere enn før, slik vi foreksempel nå gjør med å øke konsentrasjoneni det viktige arbeidet for global utvikling.

Vi må utnytte synergier mellompolitikkområder. Utviklingspolitikken,hvor utdanning for alle står sentralt, erviktigere enn noen gang i arbeidet for åforebygge flyktningestrømmer, radikaliseringog terrorisme. Vi vet at fattigdomer en kilde til konflikt, og at konflikter eksporteres. Manglende jobbmuligheter, ogfølelsen av å stenges ute, gir grobunn forekstremisme.