Etter 17 dommer var Terje Borgersen klar for friheten, men måtte ha hjelp til å komme tilbake til samfunnet. Det fikk han hos FRI i Drammen.

Tekst: Gaute B. Iversen Foto: Gaute B. Iversen

- Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært hvis jeg ikke hadde fått komme hit, sier Terje Borgersen. Han sitter utenfor Kirkens Bymisjons FRI i Drammen, tenner seg en røyk og drikker av kaffen mens han forteller om en lang karriere som kriminell. En karriere som endte i 17 fengselsdommer før han var 40 år.

- Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk komme til FRI. Etter den siste dommen hadde jeg ikke noe sted å dra, hadde ikke kjæreste eller jobb. Da jeg kom hit, var alt jeg eide i en plastpose, forteller han.

FRI i Drammen er ett av få lignende prosjekter rundt i Norge som hjelper kriminelle med et langt rulleblad tilbake til et normalt liv. Ved å gi blant annet bo- og arbeidstrening har prosjektet hjulpet mer enn 40 tidligere kriminelle.

- Det vanskeligste er ikke å skaffe seg jobb og bolig. Når du kommer ut fra fengselet etter å ha sonet ferdig, kanskje etter den siste av mange dommer, mangler du et nettverk. De eneste du kjenner på utsiden, er det kriminelle miljøet du vanket i tidligere, sier Anders Steen, avdelingsleder for FRI i Drammen.

Han tok initiativ til FRI-prosjektet etter at han hadde gjennomført en lang pedagogisk utdanning.
- Den perioden de er hos oss, er hardt arbeid. Myndighetene har slitt med dem vi jobber med i mange år. Åvære lovlydig eller kriminell er to vidt forskjellige måter å leve på. Det er andre koder i de kriminelle miljøene, og du rangeres etter kriterier som ikke betyr noe blant vanlige folk. Akkurat det er det mange som bruker tid på å forstå, forteller han.
I et samfunn som går stadig raskere, kan det å forholde seg til nettbanker, sosiale koder og trender være en utfordring i seg selv.

- Mange sliter med stor gjeld når de kommer ut av fengselet. De skal nedbetale erstatninger og har ofte gitt blaffen i regninger i mange år. Åfå økonomien på rett spor er viktig for å klare seg, sier han.

FRI samarbeider med Husbanken, kriminalomsorgen, politiet, kommunen, NAV og andre offentlige institusjoner for å legge til rette for dem som løslates.
- I den gruppen vi jobber med, er det generelt stort tilbakefall etter løslatelse. De er ofte raskt tilbake i rettssalen og fengselet. Det krever mye av den enkelte å bryte den sirkelen, og det er det vi vil hjelpe dem med, sier Steen.

Stor suksess
FRI står for Frihet, Respekt og Inkludering. Prosjektet samarbeider med fengsler for å finne innsatte som er motiverte for å bryte med den kriminelle løpebanen. Veiledere som selv har sittet i fengsel, følger opp de innsatte og møter dem ved løslatelse.

- Vi tar kun imot folk som er motiverte og vil leve et vanlig liv. De må være lovlydige og rusfrie. Når de løslates, har vi allerede ordnet med jobb, bolig og har dannet en gruppe rundt dem som følger dem tett så lenge det er behov, forteller Anders Steen.
FRI har et eget hus med treningsboliger som ligger like utenfor Drammen sentrum. Her er det tre hybler, felles kjøkken og oppholdsrom. Boligen har nattevakt.

- Nøkkelen til at vi har lyktes, er at vi har full kontroll hele døgnet. Vi vet hva de driver med og kan fange dem opp raskt dersom vi ser at det glipper. Men vi overvåker dem ikke. Det er husreglene som styrer, sier Steen.
Bildene på veggen i trappeoppgangen til andre etasje hus vitner om mange gode stunder for beboerne. Her henger bilder av tidligere innsatte som gjennom FRI har fått hjelp til et normalt liv etter soning.


Kunne gjort mer
Steen forteller at prosjektet er i en overgangsfase hvor de ønsker å bli et fast tiltak. Det er en prosess som har tatt lang tid.

- Vi bruker mye tid på å få finansiert driften av prosjektet. Det vi kunne ønske oss, er en langsiktig trygghet for finansieringen slik at vi kunne brukt mer krefter på selve arbeidet. Da kunne vi også tatt imot flere, sier han.


Handler om mer enn fengsel
Trygge lokalsamfunn handler om mer enn å sette folk i fengsel eller få dem trygt tilbake i samfunnet.

Et trygt lokalsamfunn kjennetegnes av at folk ikke er redd for seg selv eller sine. Det handler om å slippe frykten for at noen angriper deg eller tømmer huset ditt for eiendeler.
- Det er et overordnet politisk mål for Høyre at folk skal føle seg trygge. Da må vi begynne lenge før folk blir straffedømte, sier stortingsrepresentantene André Oktay Dahl og Anders Werp.
Begge sitter i justiskomiteen på Stortinget og mener at skolepolitikk og opprusting av barnevernet er viktige tiltak for å avverge en mulig kriminell løpebane.

- Det meste av politikken for dem mellom 0 og18 år handler om å skape trygge lokalsamfunn. Åskape robuste, lovlydige mennesker er en selvfølge hvis de skal greie seg senere. Da må vi blant annet sørge for at barnevernet har ressurser og fungerer skikkelig, noe det ikke gjør i dag, mener de.

Et viktig tiltak er bedre samkjøring av de forskjellige offentlige ressursene, men taushetsplikten er til en viss grad til hinder for det i dag.

- Taushetsplikten slik den er utformet, hindrer blant annet utveksling av informasjon mellom forskjellige etater. Det gjør at noen ikke blir fanget opp i tide. Vi er nødt til å vurdere om taushetsplikten må endres slik at den ikke er til hinder for forebyggende arbeid, men samtidig ivaretar den enkeltes rett til privatliv, sier de.
Oktay Dahl og Werp sier at Regjeringens arbeid for et tryggere samfunn har feilet. Blant annet viser de til at tilbakeføringsgarantien for tidligere innsatte har vist seg å være lite verdt.

- Det må bli bedre innhold i soningen, og vi må engasjere de frivillige i større grad. For mennesker som kommer ut av fengsel etter en lang soning, er det ikke nok med et offentlig kontor som stenger klokken fire. Det er nettopp kveldene og helgene som er vanskelige for dem som prøver å leve et normalt liv etter soning, sier de.