Av Trond Helleland, parlamentarisk leder. På trykk i Drammens Tidene 30.01.2015

En oljepris på rundt 50 dollar fatet har en direkte konsekvens for norsk økonomi. Planlagte investeringer som har forutsatt en vesentlig høyere pris, blir mindre lønnsomme – i mange tilfeller direkte ulønnsomme. Ordrebøkene blir tynnere og effekten vil også merkes i fastlandsindustrien og i sysselsettingen.

Dette skaper bekymring for mange, hvor inngangen til det nye året preges med usikkerhet rundt sin egen arbeidsplass. Kanskje må ferieplanleggingen settes på hold og oppussingsprosjekter stanses. Åsikre at folk har en trygg jobb å gå til er god velferdspolitikk, og derfor regjeringens viktigste oppgave.

Todeling av økonomien

Dagens situasjon viser hvor sårbare vi er dersom vi blir for avhengige av oljesektoren.

Norge har de siste 40 årene hatt en fantastisk gevinst av olje- og gassindustrien, som har sikret sysselsetting og store inntekter til fellesskapet. Men vi har fått en todeling av økonomien. Denne påvirker balansen mellom petroleumssektoren og annen konkurranseutsatt industri, den har sterk påvirkning på samfunnet for øvrig. En vedvarende todeling vil svekke norsk konkurransekraft i en globalisert økonomi.

Når vi besøker norske bedrifter og spør hva som er viktigst for å sikre fortsatt vekst og trygge arbeidsplasser, er tilbakemeldingene klare: Vi må slutte med å diskriminere norsk eierskap, vi må satse på forskning og utvikling, og vi må få en sterk satsning på infrastruktur.

Dette er grep regjeringen følger opp når vi skal ruste Norge for fremtiden: Vi reduserer den særnorske formueskatten, som utenlandske eiere slipper å betale. Vi øker bevilgningene til forskningen, særlig innenfor grønne og fremtidsrettede næringer, og vi har en historisk satsning på vei, bane og kollektivtransport. Dette binder landet sammen og er positivt både for næringsliv og folk flest.

Arbeiderpartiet peker på at reduksjon av formuesskatten øker forskjellene i Norge. Dette er å snu situasjonen på hodet. Forskjellene blir størst når folk mister jobben. Jobben sikres av gode rammevilkår for bedriftene, og evne til å takle dårligere tider. Det viktigste må være å sørge for at færrest mulig blir arbeidsledige og at flest mulig har en jobb å gå til.

Styrking av arbeidslinjen

Varsellampene på flere områder: Demografien endres, og i tiårene foran oss vil en stadig større andel av befolkningen være pensjonister. Utviklingen gjør at vi må løse viktige oppgaver på nye måter, om vi skal klare å bevare og utvikle velferden.

Derfor styrker regjeringen arbeidslinjen. Når en høyere andel av befolkningen er pensjonister må vi både sørge for at flere i yrkesaktiv alder er i arbeid, og vi må gjøre det enklere og mer lønnsomt å jobbe for seniorene. Med heving av aldersgrensen i arbeidslivet, lavere inntektsskatt og reduserte terskler inn i arbeidslivet for dem som står utenfor, blir det bedre tilgang til arbeidskraft i årene som kommer.

Arbeiderpartiet stemmer systematisk mot alle reformgrep for å sikre tilgangen på arbeidskraft. De hevder at regjeringen innfører et A- og B-lag i arbeidslivet, når vi gjør det lettere for arbeidsgivere å ta sjansen på å ansette. Det er en feilslutning. Poenget er nemlig at vi har et A- og B-lag i dag, mellom dem som har en jobb og dem som ikke har en jobb. Vi ruster Norge for fremtiden når vi gjør disse forskjellene mindre.

Ånden fra Nydalen

Regjeringen overvåker utviklingen i økonomien nøye og vil selvsagt løpende vurdere om det er nødvendig med tiltak for å stimulere vekstevne og konkurransekraft. Men viktigst er at det gjennomføres en politikk for å trygge norske arbeidsplasser og sikre at vi har en god tilgang på arbeidskraft i årene som kommer.

Vi har i tillegg en god og avklart politisk situasjon. Vi har et borgerlig flertall. Vi er fire partier som i fellesskap tar ansvar for å løse viktige oppgaver i Norge i dag, og for å ruste Norge for fremtiden.