Av helseminister Bent Høie (H), publisert på NRK Ytring.

Denne uken tar Rune Slagstad og Jan Helge Solbakk for seg sammenslåingen av sykehusene i Oslo i Aftenposten og på NRK Ytring. Begge reagerer på at jeg ikke nå setter i gang noen ekstern gransking av denne prosessen.

Dette gjør dem så opprørt at de henter fram både gamle og nye begreper fra de retoriske roteloftene sine. Solbakk kaller meg en trådløs marionett i et skamløst teater. Slagstad karakteriserer meg som de ansiktsløses ansikt. Dem om det.

Bedre behandling

Jeg er opptatt at sykehussammenslåingen i hovedstaden skal gi bedre behandling for pasientene og spennende fagmiljøer for de ansatte, uten at veien dit gir oss det motsatte. Derfor er jeg glad for at vi nå får flere utredninger og analyser av forholdene ved sykehuset.

Det blir snart publisert en undersøkelse av alle uønskede hendelser og infeksjoner hos pasienter som døde på OUS i 2011. En studie av alle pasientdødsfall i 2012 er under etablering. Riksrevisjonen har også nylig offentliggjort en rapport som tar opp viktige problemstillinger vedrørende OUS som de ansatte sier de kjenner seg igjen i.

Unngå dobbeltarbeid

Da jeg som opposisjonspolitiker tok til orde for gransking var begrunnelsen at vi trengte mer informasjon for å gjøre det riktige fremover. Denne informasjonen får vi nå. Det setter oss ikke bare i stand til å lære av gårsdagens feil. Det setter oss også bedre i stand til møte utfordringene ved OUS.

I stedet for dobbeltarbeid for å finne ut det samme, har jeg gitt beskjed om at ledelsen ved OUS og Helse Sør-Øst må bruke disse rapportene i arbeidet med å forbedre situasjonen ved sykehuset, og ikke minst få en felles virkelighetsforståelse sammen med de ansatte.

Se framover

Jeg har stor respekt for dem som har andre synspunkter enn meg. Debatten tar jeg gjerne, fortrinnsvis basert på realiteter framfor retorikk.

Det kan virke som Slagstad og Solbakk er mer opptatt av å få nok en rapport som bekrefter at de har hatt rett i sin kritikk av hovedstadsprosessen. Personlig kunne jeg også sikkert hatt glede av en slik rapport for å peke nese til forrige regjering. Men jeg synes manglende risikovurdering og styring av denne prosessen er tilstrekkelig dokumentert.

Nå må vi bruke riksrevisjonens undersøkelser og den pågående kartleggingen til å gjøre noe med fremtiden – ikke dvele ved fortiden.