Næringslivet etterspør flere med doktorgrad. Behovet er spesielt stort innenfor teknologi og matematikk. Regjeringen gjør lite for å ta tak i utfordringen, men den konsekvens at norsk næringsliv blir skadelidende, sier Henning Warloe, Høyres forskningspolitiske talsmann.

Økt behov

Behovet for arbeidskraft på doktorgradsnivå øker, både i næringslivet og akademia. Dette skyldes flere forhold, men i akademia betyr veksten i studenttall vi har sett gjennom flere år mye. Kapasiteten i utdanning på det høyeste nivået må holde tritt med veksten i resten av systemet, og Høyre har derfor bevilget midler til ca 100 ekstra stipendiat og post.doc-stillinger hvert år i våre alternative statsbudsjetter.

I en rapport utarbeidet av Universitets- og høyskolerådet og Kunnskapsdepartementet kommer det tydelig frem at det om fem år vil utdannes rundt 700 stipendiater for lite årlig.

- Noe må gjøres, men regjeringen viser liten vilje til å ta tak i problemet, sier Warloe.

Krever konkrete tiltak

Han påpeker i en interpellasjon til høyere utdannings- og forskningsministeren at etter en sterk økning av antall doktorgrader gjennom hele 2000-tallet har veksten nå stoppet opp. Dette er i strid med målene i regjeringens forskningsmelding.

- Jeg vil utfordre statsråden på hva hun har tenkt å gjøre for å rette på denne situasjonen. Vi må ha konkrete tiltak, og dette er statsrådens ansvar, avslutter Warloe.