Det er enighet om å videreføre det ordinære produksjonstilskuddet, produksjonstilskuddet for samiske aviser og statstilskuddet til Institutt for Journalistikk på samme nivå som i 2014. Det er også enighet om tilskudd på 2,2 millioner kroner til prosjektet Nynorsk Avissenter, samt at regjeringen skal foreta samtidig notifisering av lavmoms og nullmoms for både papiraviser, e-aviser og digitalt redaksjonelt innhold og meddele resultatet til Stortinget.

- Norsk mediebransje opplever samlet sett utfordrende tider. Journalistikken blomstrer fortsatt, både produksjon og konsumpsjon av journalistikk er på svært høyt nivå. Det er særlig økonomien i de tradisjonelle mediehusene som er under press. Et krysspress - begge de to historisk sett viktigste inntektsstrømmene tørker inn, både annonsørene og abonnentene forsvinner i ulik grad. Det er forskjeller, noen få er nær en vellykket overgang til andre plattformer, andre strever veldig og atter andre lever mer skjermet. Særlig det største og viktigste mediehuset i Norge, NRK, lever i en relativt skjermet økonomisk virkelighet, sier medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Kårstein E. Løvaas.

Moms

Regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om støtteordningene til pressen i budsjettet for 2015. Disse ordningene er også avgjørende for bransjen skal de skal lykkes med sin omstilling.

- Alle støtteordninger og gode intensjoner til tross - i alle de nitten årene vi har hatt aviser på nett i Norge – det er fortsatt slik at bransjen i all hovedsak ikke har funnet gode løsninger for digital publisering, som ivaretar nødvendig inntjening fra abonnenter og annonsører, påpeker Løvaas.

- I regjeringsplattformen står det at vi ønsker å legge om og redusere pressestøtten. Dette ønsker vi fordi vi så langt har sett at de konserverende modellene ikke har bidratt til innovasjon. Det er derfor en forventning fra Høyre at bransjen nå viser at dagens støttenivå bidrar til innovasjon og ikke blir en respirator for papiravisene.

I dag er det stort sprik på moms hos mediekanaler, fra 25 % til 0 %.

- Nå notifiseres i første omgang en felles 0-moms sats for ESA. Etter hvert skal vi finne en enighet i Stortinget om hva satsen skal være og hvordan den skal avgrenses. Men ett prinsipp bør ligge fast: Lav moms må ikke innføres som en støtte til en bransje i økonomisk krise, det må være andre og politiske grunner til å innføre en lik, lav moms. Lik behandling blir viktig, både når det gjelder moms og når det gjelder den direkte støtten. Det er utfordringer ved dagens ordning når vi ser at ett mediehus stikker av med 1/3 av den direkte støtten, sier Løvaas.

NRK

Mer enn hver femte norske journalist og redaktør jobber i NRK, og det er ikke uvanlig at det på topp-ti listen over de mest sette programmer finner både åtte og ni av NRKs programmer.

- Den kanskje mest interessante mediedebatten i kommende halvår vil handle om NRK og de andre allmenkringkasterne. Det er varslet en stortingsmelding om NRK og den skal ta for seg både innhold, distribusjon, finansiering og eierskap. NRKs robuste økonomi gir dem unike muligheter og muskler. Hvordan det slår inn i et marked i ubalanse er uvisst. Det er viktig at NRK opprettholder sin eksistensberettigelse gjennom kvalitet og den opplevelsen de gir oss lisensbetalere, sier Løvaas, før han legger til:

- Det er samtidig like viktig at deres posisjon ikke svekker andre aktører i et marked som sliter. Det er videre viktig at vi ser på allmenkringkasteroppdraget samlet. Vi møter en global konkurranse og det er sett med norske øyne viktig å ha et samlet godt norsk allmenkringkastertilbud som kan møte konkurransen fra utenlandske leverandører.

Litteratur

Litteratur er en svært viktig del av kulturpolitikken.

- Ikke minst fordi det har mange sider ved seg som alle er like viktige. Litteraturen har selvsagt en egenverdi, og det er derfor viktig å legge til rette for tilgangen til litteraturen. Regjeringen har derfor prioritert en betydelig økt satsing på folkebibliotekene som litteraturformidler, møteplass og kunnskapsformidler, og det er i budsjettet satt av 48,5 millioner kroner til utviklingen av bibliotekene, sier komitéleder Svein Harberg.

- Dette er en god hjelp til kommunene - som har ansvaret for bibliotekene - i sitt arbeid med å fornye bibliotekene til en ny tid med nye kommunikasjonsformer. På litteraturområdet er det også viktig å merke seg at det gjennom forliket i Stortinget er satt av 5 millioner ekstra til innkjøpsordning av litteratur for barn. Ved å invitere barna inn i bøkenes verden sikres både språkkunnskap og fremtidig aktivt forhold til litteratur som formidler av kunnskap, historie og fortellekunst.

Løfter talenter

Regjeringen løfter også talenter innen alle de kreative fag og kunstarter.

-Ved å sette av 30 millioner kroner, og invitere både stiftelser og øvrige aktører til deltagelse, legges det gjennom dette opp til et betydelig løft av talenter på alle områder, og vi ser frem til å se hvordan «Talent Norge» kan inspirere både unge og eldre aktører innen sine områder til økt satsing. Aldri har det vært satset så betydelig for å løfte talentene videre, enten det er ved økonomisk støtte, kunstnerassistentordning, tilrettelegging for utøvelse eller kobling til internasjonale kompetansemiljøer som kan gi inspirasjon og økt kunnskap, sier Harberg.

- Gjennom utvikling av norske utøvere på høyt internasjonalt nivå, vil en også erfaringsmessig få økt rekruttering og deltagelse. Det er bra for vårt kulturliv på alle områder.Regjeringen fortsetter sitt arbeid med å sikre at pengene som brukes til kultur skal være treffsikre. Dette budsjettet gjør noen viktig og gode valg. Det har aldri før vært brukt så mye penger på kultur, innretningen løser ut flere private midler, og inspirasjonen til kvalitet og talentutvikling er på plass. Dette fortjener kulturlivet rundt omkring i hele landet!, avslutter han.