Vidar Helgesen (H)

  • Statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor.
  • Norges første «europaminister», med særlig ansvar for EØS-saker og det øvrige forholdet til EU.
  • Tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet (2001–05) og generalsekretær for International Institute for Democracy and Electoral Assistance i Stockholm (2005-2013).
  • Kilde: Snl.no

Helgesen ønsker å føre en proaktiv europapolitikk.

– Alle regjeringer har sagt at politikkenskal være aktiv, og i en viss forstand harden jo også vært det. Norge har deltatt iarbeidsgrupper og andre fora. Det som harmanglet, er koordinering. Det er derfor vihar skapt denne nye løsningen. Så vil tidenvise om det vil gi bedre resultater. Jeg vilstå oppe til doms, sier Vidar Helgesen til Bergens Tidende.

– Hva er ditt mandat som landets førsteeuropaminister, plassert på Statsministerenskontor?

– Jeg har ansvaret for vårt forhold tilEU, basert på EØS og de øvrige avtalene.Jeg leder Utenriksdepartementetseuropaavdeling og andre avdelinger nårde er involvert.EU og EØS påvirker alle departementer,men koordineringen og prioriteringenpå strategisk og politisk nivå, harvært svak. Nå er målet å prioritere klarerehva som er viktigst for Norge, og kommetidligere inn i beslutningsprosessene i EU, svarer han.

Han ønsker å ha innflytelse i Brussel fremfor å forsøke å skape endringer i etterkant av direktiver.

– Jeg har jo notert meg at EU arbeider medet omfattende rammeverk for energi- ogklimapolitikk frem mot 2030. Mange EU landog andre land hadde kommet medsynspunkter tidligere i år, men ikke Norge.Det kan være ett eksempel.

– EØS håndteres av Europakommisjonen,men Europaparlamentet fårøkende makt, og EU endres. Hva vil dugjøre for å sikre at norske interesserivaretas også overfor andre enn Kommisjonen?

– Jeg er opptatt av å involvere Stortingetmer, men også organisasjoner, bedrifter,kommuner og fylker. Europapolitikk måvære et lagarbeid. Så raskt som EU endrerseg, kan vi ikke bare jobbe gjennom énkanal, sier Helgesen.

– Kan Norge få noe formelt innpass iEuropaparlamentet?

– Kanskje ikke, men mye kan gjøres ogsåuformelt, svarer han.

Les hele saken i Bergens Tidende torsdag.