Rett før pinse sendte Skattedirektoratet ut, ifølge egne anslag, 20–40 brev til foreldre av surrogatibarn der foreldrene ble bedt om å forklare seg om foreldreskapet, med beskjed om at minst én av dem kom til å bli strøket som forelder.

Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken (SV) viste kort tid etter stor forståelse for at mange foreldre ble bekymret og beklaget håndteringen av saken. Han opplyste samtidig at han ville jobbe for å finne en rask og smidig løsning for surrogatibarna som allerede bodde i Norge og var registrert i Folkeregistret. Lysbakkens løsning med stebarnsadopsjon har ikke blitt mottatt med entusiasme fra Surrogatiforeningen.

- Høyre har tidligere sendt spørsmål til statsråden hvor vi har bedt om fortgang i saken. Jeg er glad for at statsråden nå lover dette. Situasjonen er alvorlig for de barna dette gjelder, avslutter Helleland.

Fakta om saken

Skattedirektoratet varslet i juni flere surrogatforeldre om at de var feilregistrert som foreldre, og at de risikerte å bli slettet som foreldre. Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken mener foreldrene bør søke stebarnsadopsjon. Dette gjelder både i homofile forhold der begge foreldrene er registrert i Folkeregistret som foreldre, samt i heterofile forhold der mor har vært registrert som mor.

Lysbakken har senere beklaget utsendelsen av brevet, og lovet en rask løsning. Samtidig har Lysbakken bebudet lovendringer neste år for surrogati.

Hva er surrogati?

En ordning der en kvinne inngår avtale om å bære frem et barn, for så å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogatmor kan være barnets genetiske mor, eller barnet kan være resultat av et egg donert fra «genetisk mor» eller fra en tredje kvinne. Surrogati er forbudt i Norge, men det er ikke ulovlig for nordmenn å benytte seg av surrogati i land hvor dette er tillatt. Barnelovens §2 slår fast at kun «fødende mor» kan være barnets mor. Et barn kan heller ikke ha to fedre.

(kilde: Aftenposten)