Nå foreslår han at Trondheim kommune skal bli en pilot for Den teknologisk skolesekken. -Den teknologiske skolesekken kan både vise sammenhengen mellom realfag og teknologi i praksis, og vil kunne inspirere flere til senere å velge teknologiske fag og realfag som yrkesvei, sier Yngve Brox.

For å stimulere barns interesse for realfag, og skape variasjon i skoletilbudet, vil Høyre at Trondheim kommune skal søke regjeringen om å være en pilot for en satsing på Den teknologiske skolesekken, etter samme mønster som Den kulturelle skolesekken. Praktisk formidling av realfag av fagpersoner fra undervisningssektoren/NTNU, næringslivet og teknologibedrifter i Trondheim, vil kunnevekke interessen for å velge å studere disse fagene senere, sier Brox.

Ifølge NAV`s bedriftsundersøkelse for 2011 mangler Norge 14.000 ingeniører og sivilingeniører. Men viktigste er kanskje det behovet som ikke blir meldt til NAV eller andre myndigheter: Det er den virksomheten som ikke blir igangsatt fordi kompetansen ikke er tilgjengelig. Det må satses mer på realfag i grunnskolen for å legge grunnlaget for fremtidens vekstnæringer. Vi har ikke råd til å la være.

De norske elevenes prestasjoner i fagområdet matematikk og naturfag i PISA - undersøkelsen 2009, har bedret seg noe siden 2003 og 2006. Endringen er imidlertid ikke statistisk signifikant. Færre elever presterer nå på de laveste mestringsnivåene. Dessverre er andelene elever på de høyeste nivåene svært lav og synkende. I et stadig mer teknologisk samfunn blir det teknologisk kunnskapsgrunnlaget i befolkningen viktigere. Da trenger vi også de som presterer bra. I tillegg utdannes det ikke nok ingeniører, teknologer og personer med realfagkompetanse. Det tiltross for at regjeringen mener det ikke mangler på innsats for å oppmuntre ungdommer til å velge realfag.

På utgangsdøren på Flytoget står advarselen «Mind the gap». Denne advarselen kan også settes på det teknologiske området – «Mind the gap» – for kunnskapene på det digitale området er til dels sterkt varierende i norsk skole, og det samme er bruken av digitale verktøy i skolen. Vi observerer et digitalt skille i elevflokken, og vi observerer et digitalt skille blant lærerne – det ene er kanskje et produkt av det andre.

Are Turmo, avdelingsdirektør i NHO Kompetanse, svarer følgende på vårt spørsmål om hva de synes om forslaget: "Den teknologiske skolesekken" ville vært et flott bidrag til den samfunnsutfordringen vi har med å øke rekrutteringen til MNT-fagene (matematikk, naturfagene og teknologiske fag). En pilot i Trondheim hadde vært veldig spennende og kunne danne modell for lignende tiltak andre steder. Vi er helt sikre på at det ikke ville være noe problem å finne innhold til en slik satsning, da det er mange aktører som allerede jobber inn mot skolene med teknologiprosjekter. De verkstedkursene som er utviklet av Teknologiinspiratørene kan opplagt brukes i en slik satsning. Forskerfabrikken er en annen aktør som jobber godt på dette området. Ressurspersoner fra teknologimiljøet i Trondheim kunne sikkert også komme med viktige bidrag. Siemens har jo for eksempel skole/næringslivssamarbeid høyt på sin prioriteringsliste."

Oljealderen har gjort Norge til et av verdens rikeste og beste land å bo i. De store og viktige kunnskapsmiljøene i Trondheim har vært en viktig forutsetning for oljealderen i Norge – forskning i Trondheim var med på å gjøre Trollfeltet, Ormen Langefeltet og Snøhvitfeltet mulig, og har bidratt til at vi får mye mer ut av de eksisterende oljefeltene enn noen trodde var mulig for noen år siden. Når oljen en dag tar slutt må landet vårt finne nye ben å stå på. Det betyr at grunnlaget for verdiskapningen må legges i dag, avslutter Brox.