Kunnskapsministeren mener eldre elever har større behov for leksehjelp enn yngre. Fra høsten av skal derfor kommunene selv få bestemme hvilke elever som skal få leksehjelp, skriver Dagsavisen tirsdag.

I august 2010 innførte de rødgrønne leksehjelp fra første til fjerde trinn, i stedet for å satse på de elevene som har mest læringseffekt av leksehjelp. Rammetilskuddet til kommunene for 2014 we på omlag 515 millioner kroner.I tillegg får privateskoler rundt 13 millioner kroner tildette tiltaket.

– Hadde jeg hatt 500 millionerkroner som ikke var tiltenkt leksehjelpi dag, er det ikke sikkert jeg haddebrukt pengene på det. Leksehjelpenkoster mye, sier Røe Isaksen.

Hantrekker fram en evalueringsrapport fraNorsk institutt for forskning om oppvekt,velferd og aldring (NOVA), somviser at ordningen har vært lite målrettet. Rapporten sier blant annet:

  • Det er ikke dokumentert økt læringseffektpå individnivå.
  • Samtidig er det påvist en sammenhengmellom høy grad av deltakelse ileksehjelp, og positiv utvikling pånasjonale prøver over tid.
  • Leksehjelp ser ikke ut til å virkesosialt utjevnende. «Snarere er denumiddelbare tolkningen av resultateneav leksehjelpen har bidratt til å forsterkeheller enn å utjevne ulikheter»,står det i NOVAs rapport.

– Mange har heller ønsket å setteinn ressursene til leksehjelp på dehøyere trinnene, og det skal de få lov til,sier Isaksen til Dagsavisen.

Foreløpig er det ingen planer om å fjerne den lovpålagte ordningen. Men alle tiltak som ikke hjelper og som koster mye må revurderes.

Les hele saken i Dagsavisen tirsdag 4. februar.