Norge går fra særstilling til omstilling. Vår velferd er bygget på handel, internasjonal orientering og at vi utnytter de konkurransefortrinn vi har i en åpen verden.

Norge er et velregulert samfunn med et godt rettsvern. Vi er attraktive å investere i for utlendinger. Bilaterale avtaler handler om at vi også må gi norske investeringer i utlandet samme trygghet som utenlandske investorer har i Norge. Det er forunderlig å observere at fokuset rundt den bilaterale modellavtalen for investorbeskyttelse som regjeringen har ute på høring, handler om at utenlandske investorer kan saksøke Norge og ikke om vårt behov for å skape større sikkerhet når vi investerer i andre land.

Det er 3000 slike avtaler i verden. EU har 1400. Norge har ikke forhandlet slike avtaler siden 90-tallet og har bare 14. Vi er på etterskudd. Skal vi utvikle vårt næringsliv og vårt potensial for vekst, må vi i gang med å forhandle slike avtaler igjen.

Det som er på høring er et utkast til en modellavtale. Den vil være et utgangspunkt for forhandlinger med andre land. Vi vil altså få rikelig mulighet til å diskutere de enkelte avtalene når de faktisk er framforhandlet. De vil ikke begrense politikkens mulighet til å styre samfunnet framover, men vil gi en beskyttelse mot illegitime inngrep overfor enkeltbedrifter og enkeltprosjekter. I enkelte tilfeller vil det da bli strid. Da må det være et rettssystem som begge parter aksepterer til å ta seg av slike konflikter.

Det handler om å skape forutsigbare rammebetingelser. En bedrift som har foretatt en investering skal ikke oppleve at investeringen blir vesentlig mindre lønnsom grunnet endringer i regelverket i det landet investeringen er foretatt. Hvis en stat endrer sine regler på en måte som gjør en allerede foretatt investering mindre lønnsom, ønsker vi at det skal finnes en etablert prosedyre for å løse den tvisten som da oppstår mellom investor og stat. Det er denne tvisteløsningsmekanismen som opprettes gjennom disse avtalene.

Norske bedrifter eier og investerer i virksomheter verden rundt. Bilaterale investeringsavtaler er et verktøy for å begrense risiko ved investeringer over grensene. De er viktige for utveksling av investeringer, kompetanse og teknologi og derigjennom å skape vekst. Norge har mye mer å tjene på å sikre norske interesser i utlandet enn vi har å frykte for at utenlandske investorer skal saksøke Norge, men det er aldri en helt 'free lunch'. Skal vi ha sikkerhet i utlandet, må vi akseptere at utlendinger skal ha samme beskyttelse her hjemme.

Av: Høyres næringspolitiske talsperson, Gunnar Gundersen