Ingenting er som en god middag når magen skriker av sult. Det damper fra de nykokte potetene. Sausen er brun og blank. Kjøttet eller fisken slipper taket i beina og nærmest roper etter å bli spist.
Du gleder deg til å spise og du blir glad når du gjør det. Maten gir deg mer enn fysisk påfyll. Når du spiser sammen med andre blir du ikke bare mett. Du blir også sett. Det gir psykisk påfyll.
Mange av våre aller skrøpeligste eldre opplever ikke middagen slik. De får middagstallerkenen foran seg tidlig på dagen. Lenge før de har rukket å bli sultne etter frokost og lunsj. Lenge før de har vært i noen form for aktivitet som får kroppen til å lengte etter mat og drikke.
Derfor blir maten ofte stående urørt foran dem. Potetene slutter å dampe. Sausen får snerk. Kjøttet eller fisken kjølner og klamrer seg til beina. Når sulten til slutt kommer smygende, har den fristende maten blitt frastøtende. Middagen blir aldri spist.
På noen av landets sykehjem har de gjort noe med dette. De har flyttet middagen fra formiddag til ettermiddag. Det har ført til at de eldre rekker å bli sultne og spiser mer. Flytting av middagsserveringen fører også til at ansatte får mer tid til å bli med de eldre på aktiviteter på formiddagen. Det forbedrer både appetitten og trivselen.
Sykepleien skrev i fjor om Bjørkelia bokollektiv i Gjøvik som flyttet middagen fra 13.30 til 15.30. Det førte til at beboerne spiste bedre og satt lenger ved bordet. De med lavest vekt la merkbart på seg. Beboere som pleide å ta en lur etter den tidlige middagen, sluttet å gjøre det etter den sene middagen. Resultatet var at de sov bedre om natten.
- Det gikk mye lettere enn vi fryktet, og både beboere og ansatte har fått en vesentlig bedre hverdag, sa bokollektivets virksomhetsleder Martha Østby til Sykepleien etter omleggingen.
Jeg oppfordrer landets kommuner og sykehjem til å gjøre det samme. Det trenger ikke å koste stort annet enn å endre de daglige rutinene. Jeg tror de fleste vil være enig med meg i at det er en liten regning å betale for å hindre underernæring og øke trivselen.
Bevisstheten og kompetansen om ernæring og måltider er økende på sykehjemmene våre. Heldigvis. Vi jobber på flere områder både i departement og direktorat for å heve begge deler ytterligere.
Det aller viktigste vi gjør for å heve kvaliteten på behandlingen av de eldste på sykehjemmene våre, er å heve kompetansen til dem som jobber der. Vi har satt av 1,2 milliarder kroner i årets statsbudsjett for å heve kompetansen og få ned andelen ufaglærte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Mer kunnskap om viktigheten av ernæring, vil gi bedre ernæring.
Mer kunnskap om viktigheten av aktivitet, vil gi mer aktivitet.
Mer kunnskap om eldre menneskers sykdommer, vil gi bedre oppfølging av syke eldre.
Det er også helt avgjørende å heve kompetansen til dem som er ledere. Jeg har besøkt mange sykehjem, både som stortingsrepresentant og helse- og omsorgsminister. Jeg pleier å merke om det er et godt sted å være i det samme jeg kommer innenfor døra.
Det handler ikke om at det er fine bilder på veggene eller vakre potteplanter i vinduene. Det handler nesten alltid om ledelse. Hvis sykehjemmet har ledere som er opptatt av at beboerne skal få god behandling og støtte til å mestre egne liv preger det hele institusjonen, hele døgnet.
Vi har utfordringer på dette området. Det skyldes både mangel på ledere og mangel på lederkompetanse. Derfor har vi i samarbeid med BI opprettet en egen lederutdanning for pleie- og omsorgssektoren. Interessen har vært stor og søkerne mange. Tilbakemeldingene etter første kull er at de nyutdannede lederne tar i bruk ny kunnskap og nye metoder på arbeidsplassene sine.
Vi har ett overordnet mål med alt vi gjør på dette området: At de eldste og skrøpeligste blant oss skal få dekket sine grunnleggende behov på en bedre måte.
Da sier det seg selv at de må få spise når de er sultne.
Det er derfor vi må servere dem en bedre middag.