Av Erna Solberg, statsminister (H) (publisert i Dagens Næringsliv 11.juni 2016)

Slik skal vi bidra til at vi kan fortsette å leve med den tryggheten og friheten vi i dag tar for gitt.
Rundt oss er det sikkerhetspolitiske bildet endret. Vi opplever utfordringer tettere på Norge og i NATOs øvrige nærområder. Det dreier seg om trusler fra ekstreme grupper, risikoen for terrorangrep og et mer uforutsigbart Russland. Europa er under press.
Blant regjeringens aller viktigste oppgaver er å sikre staten, samfunnet og den enkeltes trygghet. I møtet med eksterne trusler er det ytterste maktmiddelet vårt militære forsvar.

Hva er problemet?
Forsvarets operative evne er i dag ikke tilpasset den sikkerhetspolitiske situasjonen. Sektoren har ikke ressurser til å drifte og vedlikeholde strukturen Stortinget har vedtatt, en situasjon som har utviklet seg over tid og under skiftende regjeringer.
Da vi kom til makten i 2013 overtok vi et Forsvar med betydelige mangler og store utfordringer. Vi hørte en historie om at omstillingsprosessen var fullført og Forsvaret fullfinansiert.
I det grundige arbeidet forsvarsministeren iverksatte viste det seg imidlertid at Forsvaret var enda dårligere stilt enn forventet.
Utfordringene er så store at det må jobbes strukturert, med en klar plan og over flere år, for å snu utviklingen.
Men opphentingen er allerede godt i gang. Regjeringen har siden vi tiltrådte tatt målrettede grep for å trygge Norge for fremtiden. Budsjettetene øker. Forsvarets andel av BNP stiger slik vi har forpliktet oss til i NATO, etter år med utflating. Vi har prioritert aktivitet og situasjonsforståelse i nordområdene. Vi har nå ubåt kontinuerlig på vakt i nord – med permanent utgangspunkt i Ramsund. Orion-overvåkningsflyene er mer på vingene. Sjøforsvaret seilte mer i 2015 enn i 2014.
I arbeidet med den nye langtidsplanen har det vært nødvendig å gå gjennom hele sektoren i detalj. Vi må erkjenne at tidligere langtidsplaner er bygd på for stor sikkerhetspolitisk optimisme og for liten økonomisk realisme. I tillegg må vi ta inn over oss teknologiske og samfunnsmessige utviklingstrekk, hvor endringer skjer raskt. Vi må tilpasse Forsvaret til en ny tid.
Grunnene til at Forsvaret må omstilles betydelig er mange. Samtidig er det ingen tvil om at budsjettene må økes fremover, utover det som allerede er planlagt til kampfly. Opptrappingen må fortsette over tid, og vi må sikre at den lar seg gjennomføre. Det er et politisk ansvar.

Prinsipper for langtidsplanen

Regjeringen er opptatt av å føre en realistisk forsvarspolitikk med en ærlig tilnærming. Vi må prioritere det som gir best og mest effekt, både på kort og lang sikt. Forsvarsstrukturen må endres slik at vi bruker ressursene der vi får mest igjen for dem. Vi vil sørge for at Forsvaret faktisk virker og at det har tilstrekkelig driftsmidler. Vi vil øke bemanningen av den operative delen av strukturen ved flytting av ressurser, og vi vil investere i nye viktige kapasiteter.
Endringer i støtte- og basestrukturen skal sørge for at vi bruker penger på det som faktisk lar Forsvaret løse oppgavene sine best mulig. Noen av endringene vil helt sikkert oppfattes som smertefulle, men de er nødvendige for å styrke forsvarsevnen.
Alle ressursene som hentes ut gjennom effektivisering skal brukes på å løfte Forsvarets evne til å trygge folks hverdag. Styrking av Forsvarets operative evne vil også gi bedret evne til å bistå i sivil krisehåndtering, og dermed høyne samfunnets samlede beredskap.
Regjeringen vil bevilge mer til Forsvaret i årene som kommer, men vi vil også stille strenge krav til at pengene brukes der de gir mest effekt. Det er god samfunnsøkonomi, og det er god forsvarspolitikk.
Vi skal hegne om verdiene vårt samfunn er tuftet på, friheten, freden og demokratiet. Vi skal bygge Forsvaret som en del av alliansen vi inngår i. Forsvaret skal kunne avskrekke, utfordre og avverge. Ingen skal kunne påtvinge oss sin vilje gjennom militær maktbruk.
Derfor fører regjeringen en politikk basert på realisme og klare prioriteringer. En politikk som trygger Norge for fremtiden.