I august i fjor fulgte jeg datteren min til barnehagen for første gang. Det var jeg som hadde sommerfugler i magen da vi gikk hånd i hånd inn porten.

Ville hun trives? Ville de ansatte ta godt vare på henne? Ville hun lære, utvikle seg og få venner? Ville det bli oppdaget dersom noe ikke var som det skulle?

Store kvalitetsforskjeller mellom barnehager
Jeg er nok ikke den eneste forelderen som har hatt slike tanker på vei inn i barnehagen. Jeg ble møtt med faglig sterke ansatte som så mitt barn og som hadde en god plan for innkjøringen. Men jeg vet også at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehager, og det gjør at noen barn går i en barnehage som ikke er god nok.

Det går først og fremst ut over de sårbare barna som trenger barnehagen aller mest.

Ønsket om å gi alle barn et like godt tilbud har vært mitt utgangspunkt i arbeidet med regjeringenes barnehagepolitikk. Den er forankret i lovens formål som slår fast at barnehagen skal «ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling».

Det er kjernen i barnehagens oppdrag, og noe jeg tror de aller fleste vil stille seg bak. Regjeringens stortingsmelding om barnehagens innhold bygger på dette formålet, men mitt inntrykk av debatten i etterkant er at mange misforstår hva vi faktisk har foreslått.

Best mulig barnehagetilbud handler om balanse
Barnehagepolitikken handler i stor grad om å finne balansen på noen sentrale spørsmål som ikke kan besvares med «enten eller», men snarere med «både og».

Debatten den siste tiden får meg til å tenke på dumpehusken på lekeplassen. Hvis den som sitter på den ene siden av dumpen er veldig mye tyngre enn den andre, blir den letteste værende oppe i luften. Det blir ingen dynamikk, ingen lek. Først når de to sidene balanseres, fungerer dumpehusken slik den er tenkt.

I arbeidet med å lage et best mulig barnehagetilbud for ditt barn, vil jeg ta tre eksempler på hva vi er opptatte av å balansere med våre forslag til endringer.

1. Barnehagen skal forberede barna på skolen
For det første: Barnehagen skal være opptatt av hvordan barna har det nå og i fremtiden.

At barna trives, er trygge og glade hver dag er avgjørende viktig. Det betyr ikke at vi ikke skal tenke på at de som er barnehagebarn i dag blir skoleelever i morgen og arbeidstagere om noen år. En god barndom er den beste forberedelsen på resten av livet. Derfor er regjeringen opptatt av at barnehagen skal legge til rette for en god overgang til skolen.

Det er ingen motsetning mellom å forberede barna til skolen og skape en trygg arena for lek i barnehagen. Regjeringen vil ikke ha mål for hva barna skal lære i barnehagen, men vi er opptatt av at barna skal ha et godt språklig utgangspunkt når de begynner på skolen. Hvis ikke vet vi at skolehverdagen kan bli veldig tøff.

Derfor ønsker vi barnehager med ansatte som jobber bevisst og systematisk med å følge opp barnas språkutvikling, uten at vi setter opp mål for det enkelte barn.

2. Små barn lærer gjennom lek
For det andre: Å være barn er å leke. Små barn lærer gjennom lek.

I tillegg til den frie leken, vil en god barnehage ha ansatte som vet når de bør involvere seg i leken, for eksempel for å sørge for at alle barn bli inkludert i den. Når de voksne involverer seg i leken er det en faglig begrunnelse bak. Det kan virke som om noen mener at mer involvering fra de voksne i barnas lek, er en utvikling mot den «skolske barnehagen». Det er en grov undervurdering av de ansatte i barnehagen.

Gode barnehagelærere har kunnskap om hvordan små barn best lærer og utvikler seg. De vet at leken, ikke instruksjon, er nøkkelen for at barn skal lære.

Å legge til rette for at barna skal lære i barnehagen, betyr ikke at barna skal leke mindre. Når jeg har vært på besøk i barnehager, har jeg fått gode eksempler på hvordan lek og læring henger tett sammen.

3. Det skal settes inn tiltak ved behov
For det tredje: Barnehagen skal ikke drive jakt på mangler hos barn.

Barn utvikler seg i ulikt tempo. Samtidig må vi sikre at barn som har ekstra behov for støtte og tilrettelegging, får det så tidlig som mulig. I dag vet vi at barn kan gå mange år på skolen før det blir oppdaget at de har dysleksi og andre vansker. Den gode barnehagelæreren følger med på barnas språkutvikling og setter inn tiltak der det er behov. Foreldre skal være trygge på at barnehagen følger opp deres barn på en god måte.

Jeg kjenner ikke til at barn har tatt skade av å få språket kartlagt i barnehagen, men jeg har møtt mange som har fått vansker i skolen og arbeidslivet fordi problemene ikke ble oppdaget tidlig nok.

Det er viktig å understreke at det ikke er barna som skal prestere i barnehagen. Vi har forventninger til at eiere og ansatte gir det barnehagetilbudet barn har krav på.

Alle barn skal ha et godt og tilpasset barnehagetilbud
Regjeringen ønsker å bringe videre det beste fra vår barnehagetradisjon. Vår politikk skal bidra til at alle barnehager kommer opp på nivå med de beste. I år bruker vi derfor over 400 millioner kroner på utvikle kvaliteten i barnehagene, og satser på videreutdanning for alle yrkesgruppene som jobber i barnehagen. Alle barn skal ha et godt og tilpasset barnehagetilbud.

Derfor foreslår regjeringen endringer i loven og rammeplanen som også vil gjøre det lettere for foreldre å vite hva de kan forvente av barnehagen. Da kan vi ikke sitte på bare den ene eller andre siden av dumpehusken, men vi må lage et balansert tilbud som gjør at alle barn får et like godt tilbud uansett hvor de bor i landet. En dumpehuske hvor omsorg, lek og læring er i perfekt balanse.

Da kan vi foreldre ha færre sommerfugler i magen når vi følger det kjæreste vi har i barnehagen.