TISA er basert på rammeverket i WTO, for at det skal være kort vei til å gjøre den til en del av WTO og slik at andre medlemsland kan slutte seg til etterhvert. 

I den offentlige debatten forsøkes det fra enkelte hold å skape et inntrykk at en slik avtale vil kunne innebære er en trussel mot norske interesser, mot muligheten til politisk styring, mot velferden og mot arbeidsplassene. Når slike grunnløse påstander gjentas skapes myter og unødig engstelse i befolkningen.  

Det er derfor nødvendig med en presisering av realitetene i denne saken, først og fremst gjennom å slå fast følgende: 

TISA truer ikke offentlige tjenester og velferdstilbud. Regjeringen har ikke tilbudt å åpne norske markeder for sykehustjenester, offentlig utdanning eller andre velferdstjenester der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. Det har den heller ikke til hensikt å gjøre. Det er ingenting som tilsier at det blir aktuelt i TISA-forhandlingene. 

TISA handler ikke om privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av offentlige tjenester. TISA berører heller ikke muligheten til å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, HMS (helse, miljø og sikkerhet) og arbeidstakerrettigheter.  

TISA innebærer ikke harmonisering av regelverk slik det er innenfor EØS. 

Det var den rødgrønne regjeringen som besluttet at Norge skulle delta i TISA-forhandlingene, basert på bred politisk enighet.  

Forhandlingene er ikke preget av hemmelighold. Det norske åpningstilbudet ble fremlagt i november 2013. Både åpningstilbudet og forhandlingsmandatet ligger åpent tilgjengelig på regjeringens nettsider.

Hvorfor er TISA viktig for Norge? Norge er en handelsnasjon og Norges velferd henger uløselig sammen med vår handel med omverdenen. Tjenesteeksporten har en økende betydning for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Vi har tjenestetilbydere som er konkurransedyktige på det internasjonale markedet i en lang rekke sektorer, særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, sjøforsikring, telekom og energirelaterte tjenester som vannkraft og petrokjemiske fag. 

Vi har derfor en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling. Dette er grunnlaget for de norske hovedposisjonene i alle tjenesteforhandlinger enten det er i WTO, TISA eller i EFTA frihandelsavtaler. 

Norsk tjenesteeksport utgjør omlag 450 milliarder kr årlig. I tillegg er Norge en viktig eksportør av kapital; norske fordringer i utlandet er på 12 500 milliarder kr gjennom ulike former for investeringer inkl SPU. 

Markeder Norge ikke har ferdigforhandlet frihandelsavtaler med enten bilateralt eller via EFTA, utgjør en stadig større andel av verdensøkonomien. Det er en stor utfordring at Norge står uten handelsavtaler med 6 av de 10 største økonomiene i verden. Det globale økonomiske tyngdepunktet forskyves i tillegg sør- og østover til markeder hvor de handelspolitiske betingelsene er mindre utviklet. 

Dagens 51 TISA-deltakere representerer ca 70 prosent av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4000 milliarder dollar. Av særlig stor betydning vil det være å få tilgang til markeder i USA, Japan og Australia, land Norge ikke har bilaterale avtaler med. Canada og Mexico har vi handelsavtaler med, men ikke når det gjelder tjenester. 

Det er også av stor betydning for Norge at Kina har signalisert ønske om å delta. 

TISA er altså i Norges interesse. Vi har allerede et relativt åpent marked for tjenester der utenlandske leverandører langt på vei er sikret ikke-diskriminerende adgang her i landet. En TISA- avtale vil sikre norske bedrifter de samme likeverdige konkurransevilkår ute i verden som utenlandske tilbyderne av tjenester har i Norge. 

I en tid med tøffe omstillingskrav i norsk økonomi er det av stor betydning at regjeringen jobber aktivt for å ivareta norske handelspolitiske interesser. 

Tilgang til markeder ute i verden er en forutsetning for fortsatt vekstkraft i norsk økonomi og for velferden hjemme. Å sikre norsk næringsliv likeverdige konkurransevilkår for varer, tjenester og investeringer i et globalisert marked i stor endring, er avgjørende både for statens inntekter og for at vi skal lykkes med å sikre arbeidsplassene og skape nye.  

TISA-forhandlingene har hatt god fremdrift i 2015. Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår før en avtale er klar. Det er ikke satt noen konkret frist for sluttføring av forhandlingene, men regjeringen håper å komme langt i 2016. Tidsfristen er imidlertid underordnet, det som er viktig er å få på plass en god avtale for Norge og for norsk næringsliv.

Forfatter: stortingsrepresentant Elin Agdestein (H)