Nødvendig nytenkning i fagarbeiderkrisen
Av Kent Gudmundsen, stortingsrepresentant(H) og medlem Høyres programkomite 2017-2021

I 2030 vil vi mangle 110.000 yrkesutøvere. NHOs kompetansebarometer bekrefter at næringslivet allerede skriker etter dyktige fagarbeidere. Likevel har vi nedgang i søkning til yrkesfagene. Nå er det på tide å gjøre yrkesutdanningene mer attraktive ved å åpne for at fagskolene kan bli en inngangsport til høyere utdanning. 

Regjeringen har allerede tatt grep for å løfte yrkesfagene gjennom en rekke satsinger. Blant annet har støtten til hver enkelt lærling økt med historiske 15.000 kroner per kontrakt. Teoretiske fag yrkesrettes og blir mer relevante, yrkesfaglærerne får mulighet til videreutdanning, staten tar større ansvar for læreplasser og snart er nye anbudskriterier på plass som vil stille krav om lærlinger i bedrifter som skal være med i konkurransen – noe som vil gi tilgang til flere læreplasser.

Nå er tiden kommet for å løfte fagskolene. Fagskolene bygger på videregående skole og utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å tilby praksisrettede utdanninger som er oppdatert i forhold til kompetansebehovene i arbeidslivet. Dette er viktig for å dekke kravene til omstilling i norsk arbeidsliv og den enkeltes behov for å utvikle sin kompetanse. Skal vi sikre livslang læring for alle må fagskoleutdanning anerkjennes som en likeverdig del av det øvrige utdanningssystemet og ikke låses inn i et eget system hvor det utstedes fagskolepoeng.
Ett av de viktigste tiltakene vil da være at fagskolene kan gi studiepoeng og bli anerkjent med sin særegenhet videre i høyere utdanning.
Kritikere har hevdet at dette vil medføre en uønsket akademisk dreining i fagskolene og at skolen vil miste sine fortrinn. Det er ubegrunnet skepsis. Hele poenget med studiepoeng er ikke å endre fagskolen, men utelukkende å anerkjenne det faglige nivået som fagskolene allerede leverer. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen(NOKUT) påpeker at det er læringsutbyttet som må ligge til grunn for å tildele studiepoeng.
Vi må også ta på alvor produktivitetskommisjonens rapport som viser at selv om utdanningsnivået i Norge generelt sett er høyt, er andelen som tar master- og doktorgrader lavere enn i mange andre OECD-land (2015). Det utdanningsforspranget vi har hatt overfor andre land er over tid blitt utlignet. Det er i tillegg relativt få som tar fagutdanning i Norge sammenlignet med mange andre vestlige land. Da må vi både sikre bedre rekruttering til fagutdanningen og samtidig sikre rekruttering til universitets- og høgskolesektoren(UH-sektoren).
Hvis vi virkelig ønsker å løfte yrkesutdanningene må det være et grunnleggende prinsipp i det norske utdanningssystemet at kompetanse som er ervervet i en del av systemet skal anerkjennes i en annen del av det samme systemet. Det er viktig å sikre gode overganger fra fagskoler til UH-sektoren og omvendt. 

Når Siri, Lars og Ali på 30 har fullført sin fagskoleutdanning, er det ganske utenkelig å starte på videregående igjen – for å kunne bygge videre med høyere utdanning.

Det er derfor på høy tid at fagskolene som tilbydere av yrkesfaglig høyere utdanning kan tilby studiepoeng. NOKUT kan sikre kvalitet, institusjonsakkreditering og fagskoleutdanningenes innhold opp mot studiepoeng. Stiller vi krav til UH-sektoren om at fagskolestudentenes utdanning må vurderes faglig på linje med andre studenter sikrer vi forutsigbarhet, fjerner det som i dag blir en blindvei og anerkjenner yrkesfaglig høyere utdanning.

I Norge har vi mye å lære av Danmark og Tyskland. Spesielt når norsk næringsliv etterspør fagarbeidere med spesialkompetanse på høyt nivå må vi lytte og komme dem i møte. Hovedprinsippet for fagskolene er og bør være korte praksisnære utdanninger opp til 2 år. Imidlertid bør behov i næringslivet som har gode faglige begrunnelser kunne medføre fagskoletilbud på inntil 3 år. Byggenæringens landsforbund har ønsket dette innenfor byggeplassledelse. Der toårig fagskole gir deg mesternivå, kan begrepet «Yrkesbachelor» brukes ved treårige tilbud. Dette vil bidra til en større felles begrepsbruk i utdanningssystemet og bidra til økt status for yrkesutdanningene. Slik kan vi sikre attraktive utdanningsløp til dyktige og praktisk anlagte studenter. Næringslivet får flere dyktige fagarbeidere og vi får trolig økt gjennomføring innen høyere utdanning totalt sett.
 
I dag er det bare om lag 40 % av studentene som fullfører til normert tid i universitets- og høgskolesektoren. Det viser at mange ønsker et mer praktisk utdanningsløp. Da vil trolig flere fullføre og bestå sin høyere utdanning. Det trenger Norge om vi skal lykkes med flere og dyktige fagarbeidere frem mot 2030.