Det norske samfunnet er ikke rustet for det volumet av mennesker som kommer. Derfor er det nødvendig med et bredt spekter av tiltak for å begrense antallet mennesker som søker asyl i Norge. I praksis handler det om å stramme inn. Det er helt nødvendig.

Vi skal ta godt vare på mennesker som kommer og som har rett til beskyttelse. Samtidig skal vi sørge for at mennesker uten rett på beskyttelse raskt blir returnert. I mottakene skal det gis et nøkternt, men verdig tilbud. Det er viktig at Norge ikke har velferdsordninger som øker tilstrømningen av asylsøkere til landet. Arbeidet med integrering for dem som får opphold skal styrkes.

Regjeringen la frem et tilleggsnummer til statsbudsjettet den 30. oktober hvor det ble skissert en rekke gode tiltak for å håndtere asyltilstrømmingen.

Stortingsgruppene til Høyre og Frp har med utgangspunkt i disse tiltakene utarbeidet forslag til en rekke tiltak som bidrar til en innstramming av asylpolitikken.

Disse har vi, i henhold til samarbeidsavtalen, i dag presentert for våre samarbeidspartnere i KrF og Venstre.

Vi håper at vi får konstruktive samtaler i Stortinget om forslagene. Vi vil være åpne for nye forslag som bidrar til å håndtere situasjonen vi står oppe i, men vårt fokus er først og fremst å skaffe flertall for helt nødvendige innstramminger.

Høyre og Frp ber regjeringen særskilt prioritere følgende:

  1. Sikre retur av personer som søker asyl til Norge og som har hatt opphold i Russland, og gi dette arbeidet høyeste prioritet.
  2. Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad, og i særdeleshet prioritere retur av grupper der dette vil ha effekt på tilstrømningen fremover. Som en følge av dagens pressede situasjon, er det viktig at myndighetene har tilstrekkelig med ressurser for å kunne drive et effektivt returarbeid. Post for utsendelse av kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag bes derfor omgjort til en overslagsbevilgning i statsbudsjettet.
  3. Arbeide for opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland for å forebygge at enslige mindreårige sendes ut på farefulle reiser og for å legge til rette for trygg retur.
  4. En instruks om en fornyet vurdering av beskyttelsesbehovet både ved fornyelse og permanent oppholdstillatelse innføres innen 1. januar 2016. Dersom grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosial eller humanitære forbedringer i hjemlandet, skal utlendingsmyndighetene uten ugrunnet opphold starte med tilbakekall av oppholdstillatelsen til de som fikk opphold på slikt grunnlag.
  5. Et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Samme proposisjon skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold, i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier. Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av først halvår 2016.  Stortinget samtykker til at departementet med en slik frist får anledning til ikke å følge normale prosedyrer for høringer.
  6. Et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger. Proposisjonen skal inkludere, men er ikke begrenset til, innføring av underholdskrav i tilfeller hvor familielivet kan utøves i et annet land enn Norge, vilkårene for familiegjenforening i tilfeller hvor familien har opphold også i et annet trygt område, strengere regler for familieinnvandring til foreldre til enslige mindreårige som kan returnere til hjemlandet og fortsatt underholdskrav ved søknad om fornyelse i saker hvor det gjaldt et underholdskrav for førstegangstillatelse. Saken skal legges frem slik at innstrammingene kan iverksettes i løpet av første halvår 2016.  
  7. Å suspendere utlendingsforskriften § 8-2 inntil videre. (15-månedersregelen).
  8. Vurdere sentrale sider ved norsk utlendingslovgivning og gjennomgå norsk praksis der Norge har en annen vurdering av beskyttelsesbehovet for ulike nasjonaliteter sammenlignet med praksis i land det er naturlig å sammenligne oss med. Regjeringen bes fortløpende foreta forslag til lovendringer, forskriftsendringer og justere aktuelle instrukser med sikte på å oppnå innstramminger.
  9. Sørge for at ordningene for ytelsene til asylsøkerne er minst like lave i Norge som i andre sammenliknbare land.  Nivået på ytelsene til asylsøkere skal være av en slik art at Norge ikke fremstår som økonomisk attraktivt i forhold til andre europeiske land. Disse vurderingene må skje fortløpende. Regjeringen bes vurdere ordninger for i størst mulig grad erstatte kontantytelser med økt bruk av naturalytelser som kuponger som kan innløses i butikker for kjøp av mat og klær.  
  10. Igangsette et arbeid med sikte på innføring av botidskrav for mottak av kontantstøtte i løpet av våren 2016. Botidskrav vurderes innført også for andre ordninger som skatteklasse 2.
  11. Gjennomgå alle særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden med sikte på innstramminger i løpet av våren 2016.
  12. Legge frem sak om å heve botidskravet for norsk statsborgerskap i løpet av våren 2016.
  13. Arbeide frem modeller og tiltak for å styrke det frivillige arbeidet med integrering og aktivitetstilbud i mottak, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med varslet integreringsmelding våren 2016.
  14. Sørge for at målet om å forhindre migrasjon og fremme returmuligheter for personer integreres i utenrikspolitikken. De land som mottar norsk bistand forventes å respektere forpliktelsen til å ta imot egne lands borgere.
  15. På noe lengre sikt, igangsette et arbeid for å vurdere om internasjonale konvensjoner og fortolkningen av slike konvensjoner er tilpasset en situasjon med store migrasjonsutfordringer.