- Særlig viktig er arbeidet med flere mottaksapparatet og bosetting i kommunene. Det viktigste er og blir å gi alle tak over hodet og helsehjelp til de som trenger det, sier Høyres innvandringspolitiske talsperson, Ingjerd Schou.

Allerede gjennomførte tiltak

Spesielt i sommer har tilstrømmingen økt voldsomt, og presset på mottak og registrering har ført til behov for strakstiltak. Regjeringen har allerede igangsatt en rekke tiltak:

  • Regjeringen har foreslått å øke statsbudsjettet for 2015 med til sammen på 227,1 millioner kroner, blant annet for å styrke politiet, skaffe flere omsorgssentre til enslige mindreårige, helsetiltak og flere utleieboliger.
  • Justis- og beredskapsdepartementet har bedt politiet intensivere personkontrollen i grensenære områder. Dette vil gi bedre oversikt og kontroll over hvem som oppholder seg i landet.
  • Regjeringen vil bruke 50 millioner kroner til å øke kapasiteten knyttet til registrering av nye asylsøkere til Norge. I tillegg har Regjeringen gitt fullmakt til at politiet kan overskride sitt budsjett knyttet til registrering av asylsøkere med inntil 5 millioner kroner.
  • Gjennom en særskilt budsjettfullmakt har UDI anledning til å overskride budsjettet til mottaksdrift dersom behovet for mottaksplasser blir større en forventet. Slik skal det sikres at det er nok ressurser til å skaffe et sted å bo for alle asylsøkere.
  • Det er i ferd med å bli etablert et ankomstsenter i Råde som vil medføre at den krevende situasjonen utenfor PUs lokaler i Oslo vil bli kraftig forbedret. Ankomstsenteret vil ha kapasitet på inntil ett tusen asylsøkere.

Økt bosetting

Regjeringen har også jobbet hardt for å få opp bosettingstallet, og ved utgangen av september var det bosatt omtrent 7000 flyktninger i Norge. Det er 29 prosent flere enn på samme tid i fjor. Kommunene har nå vedtatt å bosette rundt 11400 flyktninger i 2015.

- Vi har et ansvar for at de som har fått lovlig opphold skal få starte livet sitt i en kommune så snart som mulig. Vi må legge forholdene til rette slik at flest mulig kan få tilbud om jobb eller utdanning. Derfor foreslår nå regjeringen et ekstratilskudd på 50 millioner kroner. Integreringstilskuddet har økt med 300 millioner kroner under denne regjeringen. Dette dekker rundt 90 prosent av kommunenes merutgifter til bosetting og integrering, sier Schou.

I 2016 foreslås det videre at Husbanken skal kunne gi tilsagn til om lag 1400 utleieboliger. Dette er 400 flere boliger hvert år sammenliknet med i 2013. Flere utleieboliger til flyktninger og andre vanskeligstilte på boligmarkedet er et viktig tiltak for å bidra til økt bosetting. 

Integreringstiltak i budsjettforslaget 2016:

  • Styrke de økonomiske virkemidlene for å øke bosettingen i kommunene gjennom et ekstratilskudd for bosetting i 2016 (50 mill. kroner)
  • Styrke det særskilte tilskuddet for økt bosetting av enslige, mindreårige asylsøkere (25 mill. kroner)
  • Syv millioner kroner til kartlegging av flyktningers kompetanse
  • ‘Jobbsjansen’ styrkes med 10 millioner
  • Regjeringen vil heve kompetansen til lærere som underviser voksne innvandrere i norsk og foreslår 3,2 millioner kroner til dette.

I tillegg til statsbudsjettet

Tilstrømningen av asylsøkere de siste månedene har imidlertid vært mye større enn det som er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2016.

I perioden januar til og med juni 2015 var antallet asylsøkere til Norge lavere enn i samme periode i fjor. I juli, august og så langt i september har imidlertid antallet som søker om beskyttelse i Norge økt kraftig.

En stor økning i asylsøkere skaper utfordringer på flere områder; behov for økt ressursbruk til politiets registreringsarbeid og i asylsaksbehandling i UDI og UNE, behov for flere representanter for enslige mindreårige asylsøkere, økt kapasitetsbehov i asylmottak og omsorgssentre, behov for å bosette flere i kommunene, økt trykk på offentlige tjenester og så videre.

Derfor vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en ekstra bevilgning i tillegg til budsjettforslaget for 2016.

- Dette er helt nødvendig for å møte de utfordringene vi ser kommer i forbindelse med økt tilstrømming. Flere ankomster, flere mottak, bedre helsehjelp er alle momenter som må være med i betraktningen når anslagene for hva vi kan vente oss oppdateres, avslutter Schou