De senere årene har så mange som 40 prosent av elevene i videregående skole fått grunnstipend. Endringer i reglene gjør grunnstipendet større og målrettes til de elevene som trenger det mest.

Økte stipendsatser

Et bredt flertall på Stortinget har vedtatt endringene som gjør at stipendsatsene økes med inntil 10 000 kr i året, og rettes bedre mot de som trenger det mest.

- Jeg mener omleggingen er riktig. Det blir færre som får, men de som har rett til grunnstipend vil kunne få mer enn før, sier statssekretær i kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl.

Forsørgerplikt og rett til grunnstipend

Foreldre har forsørgerplikt for sine barn i videregående skole. Derfor er det foreldrenes inntekt som avgjør hvem som har rett til støtte. Elever med skilte foreldre har tidligere fått støtte på bakgrunn av inntekten til den av foreldrene de bor sammen med. Etter endringen teller begge foreldres inntekt.

- Jeg forstår at selve overgangen kan være utfordrende for noen familier, men det er viktig å huske på at grunnstipendet skal gå til de med svakest økonomi. Dersom foreldrene samlet sett har mulighet til å oppfylle forsørgerplikten sin, skal de også gjøre dette, sier Jordahl.

Begge foreldre har forsørgerplikt, uavhengig av hvem barnet bor sammen med. Mange foreldre har derfor en avtale om hvordan de skal fordele barnas utgifter seg imellom. Dette er likevel ikke situasjonen i alle tilfeller.

- Dersom det ikke er mulig å få til en avtale om bidrag mellom foreldrene, vil man kunne få fastsatt barnebidrag etter barnelovens regler, understreker Jordahl.

Videregående er gratis

Videregående opplæring i Norge er gratis, og grunnstipendet er bare en av flere ordninger for elever i den videregående skolen. Elevene får gratis læremidler, utstyrsstipend og borteboerstipend ved behov.

- Grunnstipendet er til for de med svakest økonomi, og med endringen treffer det bedre. På et tidspunkt vil det være naturlig å evaluere endringene for å se de fulle effektene, avslutter statssekretæren.