Det skriver Dagbladet 9. desember 2015. Høyres sentralstyre har vedtatt en rekke forslag for å bedre integreringspolitikken i Norge, og forslagene blir med i utformingen av neste stortingsprogram.

Stortingsrepresentant og medlem i Høyres integreringsutvalg, Mudassar H. Kapur, vil spille inn forslagene i regjeringens arbeid med ny integreringsmelding.

– Det funker ikke med det trykket vi har nå. Vi må tørre å stille krav til flyktningene. Mennesker som ikke føler tilknytning til det norske samfunnet, kan lett bli marginalisert og bli rekruttert til ekstreme miljøer, sier Kapur til Dagbladet.

Mottaksstrukturen må endres, mener Kapur. Vi trenger flere «Råde-mottak». Her er tre av forslagene for mottak, ifølge Dagbladet:

  • Ankomstmottak. Det opprettes flere mottak etter Rådemodellen, der registrering og helsesjekk skjer under samme tak. I dag venter asylsøkerne 8–14 måneder på asylintervju. Tida må kortes kraftig ned.
  • Returmottak. De som får avslag på søknad om opphold, må oppholde seg i retursentre til de kan returneres.
  • Integreringsmottak. De som får opphold i Norge, sendes til integreringsmottak der de skal vente på bosetting. Her må flyktningene komme i gang med norskopplæring og aktivitet fra første dag, mener Høyre. Flyktningenes kompetanse må kartlegges.

- Ti år etter at introduksjonsprogrammet kom på plass og med rekordtilstrømming av flyktninger er behov for en radikal endring av integreringspolitikken, ifølge Kapur.

Integreringen må starte raskere og være mer effektiv. I dag starter den først når flyktningen blir bosatt i en kommune.

Bosettingsmodellen må endres. I dag forhandler staten og kommunene om bosetting av flyktninger en gang i året. Det er behov for mer langsiktige avtaler, mener Kapur.

Høyre vil også vurdere avtalt egenbosetting, dvs. at flyktninger som selv skaffer seg jobb og bolig i en kommune, kan flytte dit etter avtale med kommunen.

Kurset bør kunne kombineres med arbeid, norskopplæringen gjøres mer yrkesrettet. Redusert introduksjonsstønad kombinert med sluttbonus for bestått program skal vurderes. I dag er det kun fire av ti som er i jobb etter fullført introduksjonsprogrammet. Det viser behovet for tett samarbeid med lokalt næringsliv og mer fleksibilitet.

- Ikke alle trenger å ta introduksjonsprogrammet. Noen kan få tilbud om et hurtigspor, sier Kapur.