Frank JenssenKlassekampen gjør i dag (13. november) opp regning i kommunereformen et halvt år før kommunestyrene er forventet å fatte sine vedtak. Avisen mener det vil bli bare et fåtall sammenslåinger.
 

– Dette er viktige spørsmål som handler om mer enn ja eller nei til grenseendring. Det handler om hvilket tilbud kommunen skal kunne gi sine innbyggere i fremtiden. Høyre har tillit til at ordførere og kommunestyrene er seg sitt ansvar bevisst og gjør reelle vurderinger av hva som gir de beste løsningene for fremtiden for innbyggere og næringsliv, fortsetter Jenssen.

Det er 1. juli neste år som er fristen for å fatte sammenslåingsvedtak som gjør at man kan nyte godt av de betydelige økonomiske virkemidlene som ligger i reformen. Blant annet vil man da ha stor økonomisk forutsigbarhet i og med at den nye kommunen i all hovedsak vil få tilskudd som om man var flere kommuner, basert på inntektssystemet i 2016, de neste 20 årene (15 år + 5 år nedtrapping).

I tillegg har Stortinget har bedt regjeringen legge frem en gjennomgang av inntektssystemet som også legger til rette for kommunereformen:

– Utkastet fra regjeringen er ventet rundt nyttår. I dag er det slik at man får flere millioner ekstra i tilskudd bare fordi man er en liten kommune, selv etter at det er tatt høyde for kostnader på grunn av spredtbebygdhet og annet. Det bør for eksempel gjøres endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer små kommuner som frivillig velger å stå alene. Når det er sagt så er det også slik at vi trenger sammenslåing av store kommuner for å skape naturlige hverdagsregioner og sikre optimale løsninger innenfor boligbygging og infrastruktur, avslutter Jenssen  


LES OGSÅ:

Kronikk sendt flere aviser i november 2015:

Av: Frank Jenssen, stortingsrepresentant Høyre, kommunalpolitisk talsperson

De nye kommunestyrene har hatt sine første møter etter valget. Hundrevis av nye og «gamle» folkevalgte er i gang som ombudsrepresentant for innbyggerne og ledere i lokalsamfunnet.

En av mange oppgaver blir å ta stilling til om kommunen de styrer, i fremtiden vil stå best alene eller om man kan styrke seg gjennom å gå sammen med en eller flere nabokommuner. Det må tenkes lenger enn valgperioden på 4 år – det handler om å tenke 20-30 år fremover, og hvordan vi best sikrer gode tjenester og kommuner som har muskler til å utvikle lokalsamfunnene.

Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet:

  • Kommunikasjonsmulighetene er bedret
  • Næringsstrukturen er forandret
  • Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av flere tiår med sentralisering.
  • Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse
  • Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen
  • Innbyggere og næringsliv forventer noe helt annet i dag enn for 50 år siden.

Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret.

Kommunereformen – oppdraget fra Stortinget

Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen. Målet er gode og likeverdig tjenester til innbyggerne der de bor, og større lokalt selvstyre. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver.

Reformen skal også styrke forutsetningene samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima.

I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging.

Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling.

Milepæler i reformen

Stortingsflertallet mener alle kommuner har utredningsplikt i kommunereformen, og har gitt frist til 1. juli 2016 med å ta stilling til om, og i så fall hvilke kommuner de ønsker å gå sammen med.

Kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn.

Det er lagt opp til tydelige og forutsigbare økonomiske virkemidler i reformperioden.

Engangskostnader knyttet til sammenslåingen dekkes med mellom 20 og 65 millioner kroner, avhengig av antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen.

Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er mellom 5 og 30 millioner kroner, avhengig av antall innbyggere i den nye kommunen.

I tillegg får den nye kommunen beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Dette utgjør også veldig store beløp som kan brukes til innbyggernes beste.

Kommunaldepartementet har varslet et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene i løpet av året. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting, og vektlegge at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene.

Vi er opptatt av at å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene.

Det er allerede en verktøykasse med hjelpemidler tilgjengelig for kommunene på kommunereform.no. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert.

Mange kommuner har nå utredet og ført samtaler med naboene. Det er positivt! Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Slik at vedtakene om en ny kommunereform kan fattes i løpet av de neste månedene.