Tenk deg at du får diagnostisert en alvorlig sykdom som krever behandling på et sykehus. Du vil at behandlingen skal starte raskt, helst med en gang. Men du står bakerst i køen og må vente på tur. Lenge. Du, og kanskje familien og vennene dine, havner i en unntakstilstand preget av frykt og frustrasjon. Dette er virkeligheten for mange norske pasienter. Og det er ikke holdbart. Derfor er det et helt sentralt mål for regjeringens helsepolitikk å redusere ventetidene. Heldigvis, nå er ventetiden på vei ned!

Selv om mye er bra i norsk helsetjeneste og vi har svært gode resultater på mange områder, er lange ventetider for mange pasienter en stor utfordring. Dette er dårlig ressursbruk som påvirker både pasientene og deres nærmeste, det kan holde folk unødvendig utenfor arbeidslivet, det kan svekke tillit til den offentlige helsetjenesten og i verste fall kan det for enkelte pasienter forverre tilstanden deres.

Derfor har nettopp reduksjon av denne ventetiden vært en hovedprioritet for regjeringen. Nå gir satsingen resultater: Denne uken kom nye tall fra Helsedirektoratet som viser at innsatsen nytter: Ventetiden går ned og pasientene får behandling raskere.

Kortere ventetider – spesielt innen rus og psykiatri

Fra 2014 til 2015 har gjennomsnittlig ventetid for pasienter gått ned med to dager. Særlig innen rusbehandling går ventetiden ned. Ruspasienter venter i snitt 13 dager mindre enn på samme tid i fjor, nesten to uker. Målet for gjennomsnittlig ventetid nås for både rus og psykisk helsevern.

Selv om det for hver enkelt pasient er viktigst hvor lenge man venter, er det også gledelig at antallet som venter – helsekøen – går ned. Nesten 25 000 færre pasienter står og venter på behandling, en reduksjon på over 9 prosent siden i fjor. På to år er nedgangen på nesten 35 000.

Årsaken? God politikk, men aller mest den fantastiske innsatsen som alle ansatte i norsk helsevesen gjør.

Fra den forrige regjeringen tiltrådte til de gikk av, var både ventetider og antall ventende økt betydelig. Ventetiden i år ligger an til å nå det samme nivået som når den forrige regjeringen tiltrådte. Regjeringen vil da ha reversert hele ventetidsøkningen forrige regjering påførte pasientene. Gjennom konkrete reformer, tydelige satsninger, styrkede budsjetter og klare prioriteringer vil regjeringen bidra til å redusere unødvendig venting for pasientene. Derfor har vi styrket sykehusenes budsjetter, fjernet taket som bestemte hvor mange sykehusene kunne behandle i året, økt ISF-andelen og bedt helseregionene kjøpe mer kapasitet fra private og ideelle gjennom anbud.

Men det er ikke slik at resultatene her bare handler om politikk. De som gjør den viktigste jobben her er alle de ansatte i helsetjenesten som står på døgnet rundt. Arbeid i helsevesenet kan være tungt, vanskelig, og frustrerende. Med disse reformene ønsker regjeringen også å bidra til at de ansatte i helsevesenet har den kompetansen og de verktøyene de trenger for å gjøre en god jobb og ha en god arbeidshverdag.

Fritt behandlingsvalg gir bedre pasienthverdag

1. november i år trådte regelverket for reformen fritt behandlingsvalg i kraft. Reformen skal redusere unødvendig venting, styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Samme dag, 1. november, trådte også nye pasientrettigheter i kraft. Det betyr bl.a. at pasientens mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter ved fristbrudd styrkes Ved fristbrudd blir det nå sykehusets ansvar, ikke pasientens, å følge opp.