Stenene ble lagt ned til minne for Jo Benkows mor og søster, som begge ble arrestert og deportert til Auschwitz sammen med tre andre kvinnelige familiemedlemmer.

Stortingspresident Olemic Thommessen fremhevet i sin tale at snublestenene er  virkningsfulle symboler, blant annet fordi de er et svar på både samfunnets og enkeltmenneskenes behov for å minnes. For å minnes forbrytelsen i all dens grusomhet, men fremfor alt for å minnes ofrene.

- Stenene forteller individuelle historier, om enkelte menneskeskjebner. Hver og en av dem har et navn. Hvert navn rommer et liv av følelser, av erfaringer og av for tidlig avbrutte livsløp, knuste drømmer og fremtidshåp. Fra nå skal stenen stå igjen som det fysiske uttrykket for det savnet som hver og en av disse etterlot seg, sa Thommessen.

Utenriksministeren trakk frem ord som ble sagt av Roman Kent, en av de overlevende fra Auschwitz, under markeringen av 70-årsdagen for frigjøringen av dødsleiren tidligere i år: «Du skal ikke være en som ser på». 

- Snublestenene vil bidra til at vi likevel ikke glemmer. De vil være tause, men likevel talende påminnelser om at vi aldri må glemme. At lærdommen må bringes videre, sa Brende.