- Altfor mange pasienter venter altfor lenge på behandling mens det er ledig kapasitet både på offentlige og private behandlingssteder. Nå skal ventetiden ned og valgfriheten opp. Dette gjør vi ved å ta i bruk et mangfold av aktører i offentlig og privat sektor. Samtidig styrker vi pasientens rettigheter. Dette er et viktig steg på veien mot pasientens helsetjeneste, sier helsepolitisk talsperson Tone W. Trøen.

Starter med rus- og psykisk helse

Det er pasienter som trenger helsehjelp innen rus eller psykisk helsevern som først blir en del av fritt behandlingsvalg. Det er som følge av en klar politisk prioritering av de som hittil har sittet nederst ved det helsepolitiske bordet. Nå skal disse pasientene være først ute.

Fritt behandlingsvalg vil også omfatte enkelte typer behandling og utredning innen hjerte, gynekologi, øye, ortopedi, urologi, mage- og tarmsykdommer. Her vil også pasientene kunne velge behandling hos private på statens regning. Dette vil bety at enda flere pasienter vil nyte godt av valgfriheten som fritt behandlingsvalg innebærer.

Økt valgfrihet og styrkede pasientrettigheter

I tillegg til fritt behandlingsvalg får pasienten nå styrkede pasientrettigheter.

Fra i dag skal sykehusene ta kontakt med Helfo for å skaffe ny utredning og behandling dersom sykehuset ikke kan gi helsehjelp innenfor fristen. Pasienter har rett på helsehjelp et annet sted dersom sykehuset ikke overholder fristen som er satt opp. Tidligere måtte selv pasienten ta kontakt med Helfo for å bytte behandlingsted, nå er det sykehusets ansvar for å følge opp dersom fristen brytes.

- Vi vet at mange pasienter har blitt borte i systemet, og ikke fått behandling når de skulle. Sykehusene har ikke hatt god nok kontroll med pasientbehandlingen. Dette er et sterkt signal om at ansvaret for pasientforløpet først og fremst ligger hos sykehusene, og ikke hos den enkelte pasient, sier Trøen.

Tidligere har pasientene blitt delt inn i to grupper: De som har rett til helsehjelp og de som har behov for helsehjelp. Loven har sagt at alle skal vurderes innen 30 dager. Nå skilles det ikke lenger mellom pasienter som har rett på helsehjelp og pasienter som har behov. Vurderes du til å ha behov har du også rett. Det innebærer at 500 000 flere pasienter sikres rett til helsehjelp, og får rett til en frist for når utredning eller behandling skal starte.

I tillegg til dette skal sykehusene gi beskjed til alle pasienter innen 10 dager om når og hvor utredning eller behandling skal finne sted. Tidligere var fristen 30 dager.

- Dette er endringer som Høyre foreslo allerede i 2011 da vi satt i opposisjon på Stortinget, men som den gangen ble nedstemt av de rødgrønne. Endringen om å oppheve skillet mellom rettighetspasienter og ikke-rettighetspasienter vil forenkle regelverket, bidra til at helsepersonellet kan bruke tiden på å faktisk yte helsehjelp, og ikke minst styrke pasienters rettssikkerhet, sier Trøen.