Men det gjenstår svært mye før landene er klare til å vedta en slik avtale i desember.

Fra sist lørdag til tirsdag var jeg i Paris på et formøte før klimatoppmøtet i desember, med 60 ministre fra hele verden. Denne uka opplevde jeg at de fleste føler at man nå har kommet så langt at vi øyner et håp for å lykkes. Men vi kan altså ennå ikke med sikkerhet si om vi vil lykkes eller mislykkes i å få en avtale som er så ambisiøs som vi trenger.

For mange av ministrene som var i Paris, ikke minst for nye ministre, så tror jeg disse tre dagene var som en treningsleir i hva sluttforhandlingene kommer til å handle om. Nå var det muligheter til å gå dypere inn i de vanskelige spørsmålene som vi vet kommer. Klimaforhandlinger er maraton, og jo flere som deltar på fellestreningen, desto bedre forberedt er vi på å komme i mål med stil.

Vi ble enige om at den offisielle avtaleteksten på 30 sider som nå foreligger må revideres. Den må komme i en ny versjon til vi ministrene overtar forhandlingene den siste uken i Paris i desember. Jeg var også tydelig på at nå må det bli slutt på å gjenta hva vi helst hadde sett i en avtale. Nå må vi jobbe med kompromisser. Vi som ministre ikke kan skylde på andre om vi ikke får det til. Dette er vårt ansvar. Det handler om tillit landene imellom.

Mange land holder på sine posisjoner. Det er også steile fronter, blant annet om hva slags krav avtalen skal sette til ulike land, og hvem som skal betale.

Men jeg opplever samtidig at det i dag har vært en økende forståelse for at de innmeldte klimamålene ikke er nok, og det at må en langsiktighet inn i selve avtalen. Dette er noe Norge har tatt til orde for lenge, men om vi får gjennomslag for dette, er for tidlig å si. Men flere og flere skjønner altså at Paris-avtalen må ha en langsiktig visjon om hvor vi skal gå hen.

Hva tar vi opp?

Når Norge jobber opp mot klimaforhandlingene, så har vi noen klare budskap:

•        Vi ønsker at landene skal bli enige om et globalt mål om klimanøytralitet.

•        Vi ønsker at alle land skal legge fram nye og oppjusterte klimamål med jevne mellomrom – helst hvert femte år.

•        Vi ønsker et solid rapporteringssystem under den nye avtalen, slik at det går an å sjekke at landene lever opp til klimamålene sine.