Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender nå forslag til en ny personvalgordning ut på høring. Med dagens ordning – som har vært den samme siden 1921 - har ikke velgernes rettinger påvirket valget. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede endringer i valgordningen. - Jeg mener forslaget vi nå sender på høring er i tråd med anmodningen fra Stortinget, sier Sanner.

- Vi vil forenkle reglene for hvordan velgerne kan rette på stemmesedlene. Valgordningen vi foreslår vil være enkel, forståelig og gjenkjennelig for både velgere, partier og valgmyndigheter, sier Sanner. Han tror dette vil stimulere til økt velgerengasjement ved Stortingsvalg.

Forslaget går ut på å innføre samme personvalgordning ved stortingsvalg som vi har ved fylkestingsvalg. Det betyr at velgerne kan gi kandidatene på stemmeseddelen så mange personstemmer de ønsker med en sperregrense på åtte prosent. Åtte prosent av velgerne må altså gi samme kandidat personstemme for at det skal få innvirkning. I dag er denne sperregrensen på hele 50 prosent.

Velgerne kan sette kryss utfor kandidatens navn, som ved kommunevalg og fylkestingsvalg. Det er ikke mulig å slette eller føye til navn, men man kan gi ekstrastemmer til personer som allerede står på lista.

- Jeg tror forslaget fanger opp en trend i tiden. Velgerne vil vite mer om politikerne som representerer dem. Det får de mulighet til nå. Målet er at Stortinget får anledning til å endre valgloven neste år, slik a den nye ordningen er på plass før valget i 2017, sier Sanner.

Bakgrunnen for høringsnotatet er et anmodningsvedtak i Stortinget fra 14. juni 2012:

"Stortinget ber regjeringen utrede endringer av valgordningen for stortingsvalg slik at velgerne gis mulighet til å påvirke rekkefølgen av partienes kandidater, samtidig som hensyn til partienes mulighet til å sikre innflytelse over hvilke kandidater som velges, sikres. Stortinget ber om at en slik reform for stortingsvalg utredes slik at den eventuelt nye valgordningen kan innføres ved stortingsvalget i 2017."

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har utredet spørsmålet på vegne av departementet. I utredningen har ISF foretatt simuleringer om en slik endring av personvalgreglene vil få innvirkning på hvilke kandidater som blir valg. Analysene viser at den nye ordningen vil påvirke hvilke kandidater som blir valgt inn på Stortinget.

Stortinget har hatt spørsmålet til behandling flere ganger de siste årene, men har ikke endret reglene. De har derimot bedt om mer kunnskap om hvordan ordningen ved fylkestingsvalg har fungert, og om den har påvirket sammensetningen av fylkestingene.

- Nå har vi nok kunnskap til å beslutte om vi ønsker mer velgerinnflytelse på valg av stortingsrepresentanter. Jeg mener det er på tide å endre dette, sier Sanner.