Potensialet for ødelagte liv hos ofrene er stort, og holdningene kriminaliteten bygger på er samfunnsnedbrytende.

Ingen skal leve i frykt for å bli utsatt for vold eller annen kriminalitet basert på hvilken hudfarge man har, hvilket land man kommer fra, hvem man forelsker seg i eller hvilken tro man har. I vårt samfunn skal vi respektere hverandre.

Derfor har regjeringen styrket innsatsen mot hatkriminalitet:

Nærpolitireformen som ble vedtatt av Stortinget i forrige måned skal styrke samarbeidet mellom politiet og kommunene for å gi viktige bidrag for å styrke arbeidet med å bekjempe hatkriminalitet.

Regjeringen har satt av 750.000 kr for kartlegging av hatefulle ytringer på nettet. Og det er avsatt 500.000 kr til forskning på antisemittisme i Norge.

Det er satt av 1 mill. kr til finansiering av forskningsprosjekt for kartlegging av omfang og utvikling av høyreekstremisme i Norge. Prosjektet skal også vurdere betydningen av konspirasjonsteorier og foreslå forebyggingsstrategier.

Politiets tilstedeværelse på nett skal styrkes. Det kommer fram i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her vil både Kripos og andre aktører i politiet spille en rolle.

Det arbeides med en digital løsning for rapporteringsmuligheter og personvern, for at barn og unge skal vite mer om hva de skal gjøre dersom de opplever uønskede hendelser på nett. Endelig løsning forventes i nær framtid.

Hatkriminalitet bekjempes ikke alene ved bevilgninger i statsbudsjettet. Vi har alle et ansvar for å avstå fra å spre diskriminerende holdninger og si ifra når urett blir begått. Først og fremst for dem som utsettes for hatkriminalitet, men også fordi alle vinner på at vi lever i et samfunn der vi setter pris på og respekterer at vi mennesker er forskjellige.