Pakkeforløpet sørger for at pasienter og familier som allerede er i en vanskelig situasjon, ikke skal få det verre på grunn av manglende informasjon, kommunikasjon og forutsigbarhet. Det er det siste du skal bekymre seg for når du har fått en kreftdiagnose. Nederst i denne artikkelen kan du lese mer om hva selve pakkeforløpet betyr for pasienten.

Dødelig dårlig koordinering
Vi er sammen med Helene Langberg, lege i spesialisering på kreftsykdommer, som har kommet for å diskutere hvordan pakkeforløp for kreft er blitt mottatt av profesjonen.

- Bakgrunnen for at det var så viktig for meg å innføre pakkeforløp i sykehusbehandling, var historiene fra pasienter og pårørende om redselen og usikkerheten de opplevde i møte med helsetjenesten ved mistanke om kreft. Historiene deres ble bekreftet i en risikorapport som kom i 2011, som viste at feil i koordineringen av ulike medisinske tiltak i et kreftbehandlingsløp økte dødsrisikoen for pasienten, forteller Bent Høie.

- Og budskapet var klart: Bedre koordinering vil redde liv. Derfor var det å få på plass et pakkeforløp etter dansk modell høyt oppe på prioriteringslisten da jeg tiltrådte som helseminister i 2013.I Danmark har de hatt pakkeforløp i årevis, og har gjort seg viktige erfaringer som Høie dro nytte av da han begynte arbeidet med den norske modellen.

- Ved å bruke det beste fra Danmark og tilpasse til norske forhold har vi allerede skapt mer trygghet, og ventetiden har blitt redusert. I tillegg fører modellen til bedre samhandling mellom de ulike profesjonene og en tryggere og mer forutsigbar behandling av pasienten. Nå jobber vi for å innføre pakkeforløp også for andre pasientgrupper, og i løpet av 2017 vil det være på plass et pakkeforløp for pasienter med hjerneslag.

Positiv profesjon
Når man hører om pakkeforløpet på denne måten fra helseministeren, er det vanskelig å være uenig i at det er den beste måten å behandle pasienter på. Spørsmålet blir da hva de som skal utføre pakkeforløpet i det daglige, mener.

- Mitt inntrykk er at det nå er bred enighet i profesjonen om at dette er en bedre måte å organisere behandlingen på enn det man gjorde før.

Langberg er enig i at både koordinatorfunksjonen og de tverrfaglige teamene er viktige for god behandling og et godt resultat:

- Det sier seg selv at de fleste at de fleste pasienter ikke selv er i stand til å vurdere detaljene i den medisinske behandlingen - hvor mye stråling og hvilke doser cellegift og så videre - men apparatet rundt har uhyre mye å si for hvordan de opplever behandlingen. Dersom de opplever at de er i trygge hender og blir sett som mennesker og ikke statistikk, er det lettere å holde motet oppe og forholde seg konstruktivt. Det tror jeg ikke det er særlig kontroversielt å hevde.


Kreftlege Helene Langberg mener alle pasientgrupper burde ha pakkeforløp. Her i samtale med Bent Høie. Foto: Arne Bru Haug og Linda Winther.

Langberg forteller at det til å begynne med var en del skepsis til hvordan pakkeforløpet ville slå ut i den daglige driften, men at dette har gått over all forventning.

- Det er klart at pakkeforløpet påvirker sykehusene fordi de må sette av tid og ressurser til å håndtere disse pasientene, og blant annet opplever radiologene økt press. Det er også en utfordring at sykehusene har ulik kapasitet og mulighet til å følge opp et helt pakkeforløp, men mye av dette løses med god koordinering, sier Langberg og fortsetter:

- Jeg mener at alle pasientgrupper burde ha pakkeforløp, fordi jeg ser at det er en effektiv og god måte å drive helsetjeneste på.

Vil at andre skal følge etter
Helseministeren nøler ikke med å plukke opp den ballen, og forteller at han deler ønsket om å innføre pakkeforløp for langt flere pasientgrupper. Men han advarer også mot å tro at modellen for kreftbehandling kan kopieres direkte.

- Selve metoden vil være lik, men tiltakene vil være forskjellige. Som nevnt skal vi lansere pakkeforløp for pasienter med hjerneslag allerede i 2017, og det er jeg veldig glad for. Vi har nedsatt gruppene som nå skal lage pakkeforløp for psykisk helse og rus. Dette arbeidet kommer til å ta inn over seg at det er stor forskjell på en pasient med dobbeltdiagnose i psykiatrien og en kvinne som får brystkreft.

Alle pasienter er unike og trenger derfor forskjellige behandling. Og det er jo også hele poenget med pakkeforløpet: Å sette den enkelte pasienten i sentrum for behandlingen og sørge for at vedkommende får akkurat den behandlingen han eller hun trenger, avslutter Høie.



Hva er pakkeforløp for kreft?
Et pakkeforløp begynner ved at fastlegen henviser til spesialist basert på en mistanke om kreft. Viser det seg at pasienten har kreft, blir det oppnevnt en koordinator som førger for at konsultasjoner og undersøkelser blir avtalt, og at de riktige fagpersonene blir involvert.

Koordinatoren har også løpende kontakt med pasienten og svarer på praktiske spørsmål. Medisinske spørsmål er det alltid legen som svarer på.

Pakkeforløpet skal gi forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende og er et nasjonalt standardisert forløp som er faglig basert. I pakkeforløpet beskrives det også hvor mange dager de enkelte delene av utredningen skal ta. 

Det blir også nedsatt en tverrfaglig gruppe som har jevnlige møter der de diskuterer den videre behandlingen.