Partiene er enige om at noen områder i dagens ulvesone skal tas og at ulvesonen for øvrig videreføres slik den er i dag. Dette er i tråd med regjeringens anbefaling,  bortsett fra at partene i forliket ikke vil legge til et nytt område nord for dagens sone. Partene i forliket har lagt stor vekt på innspill i komiteens høring, bl.a. fra Sametinget og har derfor valgt å ikke utvide sonen nordover.
 
Godt fornøyd med bredt flertall
- Vi er godt fornøyd med at et stort stortingsflertall (142 av 169 – Ap, H, Frp og KrF) stiller seg bak enigheten om ny ulveforvaltning. Nå har vi sikret eiendomsretten til innbyggerne i områder med ulv, samtidig som vi ivaretar en levedyktig bestand av ulv i Norge, sier rovdyrpolitisk talsperson i Høyre, Eirik Milde.
 
De områdene som tas ut er de som ligger arealene vest for Glomma i kommunene Kongsvinger, Grue og Sør-Odal i Hedmark, og de deler av Akershus som ligger vest for Glomma, nord for Øyeren og øst for Nitelva, samt de deler av Trysil kommune avgrenset av området som ligger nord for en rett linje fra der Senna renner ut i Trysil/Femundsvassdraget til der kommunegrensa mellom Trysil og Engerdal gjør en vinkel ved Litlskorhøa.
 
Bestandsmål og grenserevir
Partiene er enige om at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger, også ynglinger utenfor ulvesonen teller med. Ynglinger i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5.
 
- Det har vært viktig for Høyre å få inkludert grenseynglingene og ynglinger utenfor sonen, slik at vi nå får et bestandsmål som tar hensyn til all ulv som faktisk befinner seg i Norge. De regionale Rovviltnemndene vil nå overta ansvaret for forvaltningen av all norsk ulv når bestandsmålet er nådd, og kan åpne for lisensjakt også innenfor ulvesonen. Dette vil bidra til å dempe konflikter hos dem som lever og har sitt virke innenfor sonen, og sikre at ulv som skader beitedyr raskt kan bli fjernet, sier Milde.