Enighet om energimeldingen

Tina Bru
FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no
- Våre fire partier har brukt god tid på å diskutere denne meldingen og jeg mener vi har kommet til en felles enighet om energipolitikken, som legger grunnlaget for fremtidens lavutslippssamfunn, sier Tina Bru.

Stortingsmeldingen Kraft til endring ble sendt til Stortinget tidligere i vår av olje- og energiminister Tord Lien. Nå er den avgitt av Energi- og miljøkomiteen, med borgerlig enighet om en offensiv ny energi- og klimapolitikk frem mot 2030 – en enighet som Statsminister Erna Solberg har trukket frem som et eksempel på godt borgerlig samarbeid denne våren:

- Våre fire partier har brukt god tid på å diskutere denne meldingen og jeg mener vi har kommet til en felles enighet om energipolitikken, som legger grunnlaget for fremtidens lavutslippssamfunn, sier 2. nestleder i Energi- og miljøkomiteen Tina Bru, som har ledet forhandlingene for Høyre. Hun mener at stortingsmeldingen og forhandlingsresultatet mellom de fire partiene legger til rette for at fornybar energi kan brukes til å fase ut fossil energibruk i enda større grad. 

Nye klimamål 

Bakteppet for forhandlingene om stortingsmeldingen er bl.a. den nylig vedtatte klimaavtalen i Paris og Norges forpliktelser til et samarbeid i klimapolitikken med EU. Om ikke lenge vil EU-kommisjonen trolig legge frem sitt forslag til innsatsfordeling på reduksjoner i klimagasser og her vil også Norge sannsynligvis få en pekepinn på hvor mye utslippene må ned innen 2030. De fire partiene er nå enig om at regjeringen allerede i statsbudsjettet til høsten skal omtale hvilke prosentmål for reduksjoner som er nødvendige for å nå klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor, altså aktivitet som ikke er endel av EUs kvotehandelssystem for CO2. 

- Sett i sammenheng med Paris-avtalen har vi vært opptatte av å synliggjøre hvor store reduksjoner vi må ta innenfor de ulike områdene av ikke-kvotepliktig sektor som transport, landbruk og avfall, og det er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått gjennomslag for, sier Torhild Aarbergsbotten (H) i Energi- og miljøkomiteen. 

Gode vannkraftnyheter 

For kommuner i Norge med vannkraft er det flere gode nyheter i meldingen: For det første videreføres konsesjonsordningen for vannkraft i kommunene, slik at kommunene fremdeles får gode inntekter fra vannkraften. Samtidig fjernes Samlet plan for vannkraftutbygging, som vil gjøre det lettere å bygge ny vannkraft i Norge i årene fremover. I tillegg åpnes det for at det for utbygging av vannkraft i vassdrag som i dag er vernet, men som har stor flomfare. 

- I mange vassdrag er det stor flomfare, og flom kan ta liv også i Norge. I områder som er så flomutsatt at det kan stå om livet for innbyggere langs vassdragene, åpnes det nå for utbygging av vannkraft, for å redusere flomfaren. Det mener jeg er et fornuftig kompromiss mellom vern av vassdrag og sikring av menneskeliv, sier Eirik Milde (H) i Energi- og miljøkomiteen. 

Et styrket Enova 

Enova har allerede rukket å etablere seg som et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken, men denne rollen blir nå enda viktigere. De fire partiene slår fast at klimagassreduksjoner skal være en prioritert oppgave for det statlige foretaket med hovedkontor i Trondheim. Regjeringen får støtte fra samarbeidspartiene for å avvikle dagens elsertifikatordning som subsidierer utbygging av ny fornybar energi og partiene er enig om at ettersom forbrukernes bidrag til elsertifikatordningen gradvis fases ut utover 2020-tallet, så skal disse pengene tilfalle Enova over nettleien. De fire partiene peker i innstillingen på at i dagens situasjon med et betydelig kraftoverskudd er det viktigste å ta den fornybare energien i bruk og bruke de store pengene på å utvikle ny teknologi som kan få internasjonal anvendelse. 

Ny klima- og miljøteknologi 

Et hovedgrep i meldingen som forsterkes er at det skal satses mer på å støtte utviklingen av ny miljø- og klimateknologi som kan bidra til å få ned utslippene også utenfor Norge, og sikre industriutvikling i Norge. De fire partiene vil også få i gang et demonstrasjonsprosjekt for flytende havvind eller annen havbasert fornybarteknologi og at støtteordning for en slik satsing må være på plass neste år. 

- På denne måten bidrar Energimeldingen også til å skape fremtidens arbeidsplasser i Norge, sier Tina Bru.

Fremtidens grønne transportsystem 

Hydrogen som innsatsmiddel i industrien og som energibærer i transportsektoren blinkes ut som et viktig satsingsområde. Enova skal sette i gang med utviklingen av et nettverk av fyllestasjoner for hydrogenbiler allerede fra 2017, og mulighetene for å ta i bruk hydrogen på jernbanen skal utforskes. 

Samtidig vakte det oppsikt da Dagens Næringsliv kunngjorde at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ville stanse salget av bensin- og dieselbiler i 2025. 

- Transportsektoren blir viktig for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og de fire partiene er derfor enig om at regjeringen må sette måltall for hvor mange lav- og nullutslippsbiler vi trenger på norske veier i 2025. Men i vil ta i bruk helt andre virkemidler enn forbud for å få gjort de nødvendige kuttene, sier Tina Bru.

Grønn skipsfart 

Grønn skipsfart og maritim næring løftes frem som en del av løsningen og regjeringen bes blant annet om å legge bedre til rette for lav- og nullutslippsfartøy i offshoreflåten på norsk sokkel. 

- Norske verft og norsk maritim næring har et konkurransefortrinn i å levere miljøvennlige skip, derfor er jeg fornøyd med at vi løfter frem dette også i en energisammenheng fordi det handler om å ta i bruk den fornybare energien, sier Odd Henriksen (H) i Energi- og miljøkomiteen. 

De fire partiene vil styrke Norges posisjon som ledende utvikler av miljøteknologi innenfor maritim sektor og peker på at mer kan gjøres for at supplyfartøyene på norsk sokkel tar i bruk lav- og nullutslippsteknologi. Som et grunnlag for videre utvikling skal tilbudet og behovet for utbygging av landstrøm i alle større havner kartlegges og presenteres i NTP 2018-2029.