- Jeg vokste opp i det jeg vil kalle et høyremiljø. Ikke at alle rundt meg var høyrefolk, men det var jo et borgerlig miljø i Kalfaret, og på syttitallet var ikke Høyre akkurat forbundet med ordet samfunnsengasjement, sier Solberg og ler. - Men heldigvis oppdaget jeg at du ikke trenger å være sint hele tiden for å drive verken kvinnekamp eller solidaritetsarbeid.

Den skeptiske sosialisten

Statsminister Erna Solberg forteller om barndommen og sin egen politiske oppvåkning. Som ungdom flest var hun søkende og nysgjerrig, og i tillegg over middels samfunnsengasjert. Hennes politiske karriere startet på studiesirkler arrangert av venstresiden i norsk politikk.

- På den tiden var det jo veldig harde fronter - du var på en måte enten høyre eller venstre i politikken - og det fantes ingen mellomting. Jeg var jo interessert og engasjert i politiske spørsmål, blant annet kvinnekamp, og oppsøkte miljøer der jeg kunne treffe likesinnede. Ulempen med det var at det på den tiden stort sett var studiesirkler i regi av SU som hadde dette på dagsordenen, og jeg fant meg aldri til rette i dette miljøet.

Hun forteller at hun på den politiske venstresiden møtte et miljø preget av sterke og til dels uforsonlige motsetninger, og at hun ikke kjente seg igjen i mye av kvinnekampretorikken som handlet om å fjerne mannen i stedet for å jobbe for likestilling.

- For meg var det en stor lettelse å oppdage at det fantes andre som meg, altså samfunnsbeviste mennesker med et borgerlig verdigrunnlag. Og da jeg ble invitert til å bli med i en studiesirkel arrangert av Unge Høyre, følte jeg at jeg på en måte hadde kommet hjem. Derfor pleier jeg å si litt spøkefullt at det var venstresiden som gjorde meg til høyrevelger, noe som sikkert er litt provoserende for enkelte.

Det frie mennesket

Fundamentet for Solbergs politiske syn er troen på at et godt samfunn handler om enkeltmennesker og ikke systemer. Dette synes har hun hatt så lenge hun kan huske, og som speiderleder i KFUK fikk hun oppleve hvor godt det er for mennesker å få kunnskap og verktøy som gjør dem selvstendige og frie, samtidig som de ser verdien av ansvarlighet og samarbeid.

Det var også i speideren hun oppdaget at hun trivdes med lederrollen.

- Det er mange likheter mellom det å være partileder og det å arrangere speiderleir. Du skal få med deg folk, ofte på ukjente stier og under mindre enn optimale forhold, du skal sørge for at de føler seg trygge og ivaretatt, og du må ha et klart mål i sikte. Dessuten handler politikk ikke bare om å mene ting, men også om å jobbe konkret og praktisk mot et felles mål.

I speideren fikk Solberg praktisk erfaring med hvor mye arbeid som følger med politisk og frivillig virksomhet, og mener at de som setter på kaffe, skriver ut sakslister og står på stand, er like viktige som dem som uttaler seg på partiets vegne i media.

- Det koster å engasjere seg. Du må være villig til å ofre mye og jobbe hardt, men det du får tilbake, er så verdifullt, både på menneskelig og et samfunnsmessig nivå. Ikke minst lærer du å sette pris på andre mennesker og samarbeide på tvers av alder, kjønn og kultur.

Ingen vei tilbake

Vi kommer inn på hvor mye verden har forandret seg siden en ung og samfunnsbevisst Erna vokste opp i Kalfaret i Bergen, og at mange i dag føler uro med tanke på fremtiden. Norge sliter med synkende inntekter til staten og høy arbeidsledighet i enkelte industrier, klimatrusselen føles mer og mer på kroppen, og i tillegg er den geopolitiske situasjonen mer labil enn den har vært på lenge.

Det kan ikke være lett å være statsminister i en slik brytningstid som den vi står midt oppe i.

- Jeg tror det er viktig å huske at ting går i bølger. Det er fort gjort å tenke at alt var mye bedre før, når vi befinner oss nede i en bølgedal hvor det er vanskelig å skimte horisonten. Men vi har hatt tøffe tider tidligere, og vi har stått han av. Det vet jeg vi kommer til å gjøre denne gangen også. Verden forandrer seg - det har den alltid gjort - og jeg mener det er romantisk og naivt å ønske seg tilbake til det som en gang var, uten å samtidig ta med at vi da snakker om en tid med et helt annet velferdsnivå enn hva vi har i dag.

Vi har akkurat lagt bak oss et amerikansk presidentvalg der utfallet overrasket mange, ikke minst meningsmålerne, som ikke greide å fange opp sinnet mot globaliseringen blant mange velgere. De samme tendensene ser vi også i Europa og Norge.

- Jeg har ingen problemer med å se at mange som opplever at jobbene deres forsvinner ut av landet, er sinte på effekten av globalisering. Men dette er jo ikke noe nytt, verken i Norge eller verden for øvrig. Det har alltid vært slik at markeder endrer og flytte på seg. Tenk bare på norsk skoindustri, som fra å være en relativt stor næring for treddi år siden er redusert til et minimum fordi produksjonen ble flyttet ut av landet.

- Utfordringen er jo ikke nødvendigvis at gamle jobber forsvinner, men å greie å skape nye. Jeg mener det er defensivt og lite bærekraftig å skulle stenge seg inne i en slik situasjon - det er bedre å konsentrere seg om mulighetene endringene gir.

Ikke forbann mørket

Som et eksempel på hvordan Norge kan skape, nevner Solberg hvordan vi nå ser at teknologi fra offshore blir brukt på nytenktene måter i oppdrettsbransjen. For å stimulere slik innovasjon har regjeringen innført det de kaller utviklingstillatelser der oppdrettere får billigere konsesjoner hvis de kan vise til konkrete innovasjonstiltak.

Målet er å gjøre sjømat til noe mer enn sjømat, og få til den samme gode knoppskytingen vi har sett i oljeindustrien, der det har vokst opp store næringer i kjølvannet av offshoreaktiviteten.

- Det er en god leveregel at det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket, og jeg mener dette er overførbart til situasjonen i Norge. Dessuten er det én ting vi har en tendens til å glemme litt, og det er at globaliseringen har løftet mer enn en milliard mennesker ut av fattigdom de siste femten årene.

- Totalt sett er altså globaliseringen bra for folk, men det er klart at det gjør vondt når ting endrer seg raskt og brutalt, enten du er stålarbeider i Ohio eller oljearbeider i Nordsjøen. Det må vi ha respekt for, og vi jobber derfor knallhardt for å finne nye løsninger og muligheter i omstillingen både samfunnet og næringslivet er midt inne i.

Vær beredt

Erna har markert seg som en åpen og inkluderende statsminister, ikke minst gjennom "selfie med Erna" som har blitt et begrep blant barn og unge. Derfor er det naturlig å runde av intervjuet med noen tanker om hvilke råd hun vil gi våre unge og håpefulle.

- Det viktigste jeg vil si, er at det er bruk for deg. Vi kommer til å trenge alle hender og hoder i dette landet for å løse utfordringene vi står overfor innen helse, omsorg, utdanning og alle de andre viktigste funksjonene som trengs for at vi skal ha et godt land å leve i også i fremtiden. Så vær nysgjerrig, skaff deg en god utdannelse og aller helst internasjonal erfaring, så skal du se at det går bra.

Hun tenker seg litt om før hun fortsetter:

- Til slutt vil jeg si at det aldri er feil å engasjere seg i frivillig arbeid. Når jeg ansetter folk, så ser jeg også på det de har gjort ved siden av skole og jobb - om de har engasjert seg i lokalmiljøet eller drevet med politisk arbeid. Dette er nemlig viktige markører for en arbeidsgiver fordi det sier noe om karakter og engasjement. Derfor sier jeg som de sier i speideren: Vær beredt!

Erna Solberg oppsummerer andre halvår 2016