Bru har merket seg at det har kommet til dels kraftig kritikk fra miljøorganisasjonene om at budsjettet legger opp til bare 2.1 % kutt i klimagassutslippene i 2030. Men framskrivingene som forekommer i statsbudsjettet er basert på det som var vedtatt og satt i gang i 2013, altså den rødgrønne klimapolitikken. Vi har satt i gang en rekke tiltak som vil kutte utslippene og tallene vil se annerledes ut når vi får oppdaterte framskrivinger neste år, i perspektivmeldingen.

- Jeg er sikker på at tiltakene vi kommer med i årets budsjett kombinert med det vi har vedtatt i tidligere budsjetter vil gi større kutt i utslippene enn framskrivingene viser. For eksempel har vi bevilget 295 millioner kroner til å gå videre med mulighetsstudier på alle de tre aktuelle karbonfangst- og lagringsprosjektene i norsk industri. Blir alle tre realisert vil det gi klimakutt på opp mot 1,5 millioner tonn CO2. 

Hun viser til at det grønne skatteskiftet på drivstoffavgiftene alene kan gi kutt tilsvarende utslipp fra 100.000 biler. I tillegg kommer et krav til økt salg av miljøvennlig biodrivstoff gi kutt tilsvarende utslippene fra 75.000 biler. Bru mener at transportsektoren blir særlig viktig for å få ned utslippene ned frem mot 2030. Hun er derfor fornøyd med at regjeringen viderefører elbilfordelene til 2020 og bevilger penger til satsing på biogass i tillegg til avgiftsøkningene. I 2017 setter regjeringen også av 71,5 millioner kroner til en ny satsing på lavutslippsforskning, særskilt rettet inn mot ikke-kvotepliktig sektorer, som transport.

- I dette budsjettet øker avgiftene på det som forurenser med nærmere 1.6 milliarder kroner, med denne regjeringen blir det altså dyrere og forurense og vi belønner de miljøvennlige valgene, sier Tina.

Tina peker også at regjeringens klimapolitikk handler om mer enn avgifter på drivstoff. Hun mener taktskiftet i klimapolitikken kom med budsjettet regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre laget i 2014. Siden den gang har en rekke tiltak blitt satt i gang som vil gi kutt i klimagassutslipp fremover. Siden regjeringen tiltrådte har vi samlet bevilget 1,4 milliarder kroner til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge og Enova har fått totalt 6,1 milliarder kroner til utvikling av miljøvennlig teknologi i industrien. Den historisk sterke jernbanesatsingen fortsetter, og ca. 18 milliarder kroner bevilges til jernbaneformål. Regjeringen har med dette overoppfylt planrammene for jernbane i første fireårsperiode av Nasjonal transportplan med 4,6 milliarder kroner.