Forslaget baserer seg på et spleiselag, hvor de av oss som har nytt godt av verdens beste studielån, og nå er i arbeid, er med på å betale tilbake for neste generasjons studenter ved et noe større rentepåslag.

Prisen på 11 måneders studiestøtte fra 2020 er på ca 600 millioner kroner. Det er deler av dette som dekkes gjennom økt rentepåslag.

Mer penger og flere boliger for studentene

Regjeringen har økt studielånet over prisvekst hvert år i perioden, og studiestøtten er nå 3400 kroner høyere enn den ville ha vært med kun prisjustering. I den åtte år lange rød-grønne perioden stod studentenes kjøpekraft så å si stille. Siden 2014 har takten på antall nye studentboliger økt. Man har satt i gang arbeidet med å bygge 2200 studentboliger hvert år. Dette har også betydning for studieøkonomien.

Dette er rentepåslaget:

Beregningen av renter i lånekassen gjøres slik at renten skal dekke den antatte kostanden for lånet, mens rentepåslaget skal dekke de gunstige sosiale ordningene for lånekassens kunder, som f.eks. rentefritak og betalingsutsettelse ved arbeidsledighet og sykdom. I tillegg ettergis lånet om du blir varig ufør eller dør, noe som også rentepåslaget skal dekke. Les mer om beregningen av renten på lånekassens sider her.

Enkelt fortalt så er rentepåslaget politisk bestemt, og har vært det siden Lånekassen ble startet opp rett etter krigen. Fra 1. januar 2015 har rentepåslaget vært på 1.25 prosentpoeng. Det foreslås nå å øke denne med 0.35 prosentpoeng fra 1. januar 2017. for et gjennomsnittlig studeielån for en 3-årig bachelorgrad, vil den foreslåtte økningen utgjøre 358 kr første nedbetalingsår, og så synke etter som lånet blir tilbakebetalt. For en 5-årig mastergrad vil økningen første år utgjøre 581 kr.