– Digitale ferdigheter handler om å løse problemer og skape opplevelser. Da må du ha en grunnleggende forståelse av teknologiens eget språk. Det er nødvendig i fremtidens arbeidsliv, sier ungdomspolitiker og NTNU-student, Martin Willoch Olstad. 

– I dag venter vi for lenge med programmering i skolen. Elevene må lære mer om dette tidligere. Det vil øke interessen for realfag. Elevene får muligheten til å skape digitalt. Det er på høy tid å få flere unge digitale skapere, fremfor digitale forbrukere, sier stortingsrepresentant og medlem av utdanningskomiteen Kent Gudmundsen (H). 

– Det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må vi også ha kunnskap om fremtidens teknologi, sier Willoch Olstad. Selv studerer jeg datateknologi og programmering. Ved studiestart kunne jeg overhodet ingenting om programmering, og ante ikke hva jeg gikk til. Regjeringens prøveprosjekt kan sørge for at færre får den samme opplevelsen.

Willoch Olstad er lokalpolitiker i Ullensaker kommune hvor to ungdomskoler er med i pilotprosjektet. Han utfordrer skoleiere, Lær Kidsa Koding, lærere, foreldre, Ungt Entreprenørskap og næringslivet til å kjenne sin besøkelsestid. Her kan mange gode krefter jobbe sammen, for å skape gode lokale resultater. 

– Jeg vil følge utviklingen i dette pilotprosjektet nøye lokalt i Ullensaker, avslutter Willoch Olstad.   
 
Til høsten starter flere tusen ungdom, gjennom 146 skoler, med programmering som valgfag. Målet er at den kommende generasjonen skal ha programmeringsspråket like naturlig som andre fremmedspråk i skolen. Tysk, kinesisk, koding og Java blir viktig å lære når vi ser norsk industri i økende grad flagger produksjon hjem. Skal vi møte økende robotisering og automatisering, må vi ikke fly kompetansen inn til Norge – vi må bygge den selv og sikre norsk industri tilgang på nasjonal kompetanse og nødvendig konkurransefortrinn.
 
Pilotprosjektet med programmering som valgfag starter skoleåret 2016-2017, og varer til og med skoleåret 2018-2019. 146 skoler fordelt på 53 kommuner får delta. I det nye valgfaget skal elevene blant annet lære hvordan datamaskiner og ulike dataprogram fungerer. De skal også få opplæring i programmeringsspråk og deres bruksområder. Eksempler på oppgaver elevene kan få er å programmere egenutviklede roboter, og å lage enkle dataprogram eller animasjoner.
 
– Dette kan bidra til å rekruttere flere unge til å bli programutviklere og gi nødvendig kodeutvikling for norsk næringsliv og industri. Å lære å kode gir elevene også nye metoder for problemløsning, og gir muligheter til å jobbe mer kreativt. Med koding, spillprogrammering og 3D-design inn i skolen, blir også fagene mer relevante og motiverende, sier Gudmundsen.