Den norske asyldebatten engasjerer bredt og debatten er ofte opphetet. Årsakene til dette er åpenbare. Temaet er komplekst og sterke følelser er involvert. Da er det viktig å holde fast ved det store bildet. Nemlig at Norge, Europa og verden står overfor en flyktning- og migrasjonskrise som vi ikke har sett maken til i nyere tid.

I 2015 ble over 1,8 millioner irregulære grensepasseringer over Europas yttergrenser registrert og Europa mottok over 1,3 millioner asylsøknader. Tallene taler for seg. De er historiske, og de er høye.

Handler om velferdsstaten

Som ansvarlige politikere har vi et ansvar for å håndtere situasjonen på en trygg måte. Vi kommer derfor til å legge frem innstrammingsforslag for en bærekraftig asyl- og innvandringspolitikk for å redusere asyltilstrømmingen til Norge.

Stor og ukontrollert innvandring år etter år vil føre med seg store integreringsutfordringer. I ytterste konsekvens vil dette kunne få innvirkning på opprettholdelsen av det norske velferdssamfunnet.

Dette kan bidra til å sette asylinstituttet i fare, fordi vi til slutt ikke blir i stand til å kunne gi personer med et reelt beskyttelsesbehov den hjelpen de trenger og har krav på. Dette kan også gjøre det vanskeligere for Norge å yte hjelp i nærområdene fordi store deler av budsjettene må brukes på å hjelpe de som kommer hit.

Regjeringens hovedstrategi er fortsatt å hjelpe i nærområdene, og det er i 2016 bevilget 4,8 milliarder kroner - en økning på 1 milliard kroner sammenlignet med året før - til humanitære formål. Internasjonalt samarbeid og hjelp til det store antallet flyktninger som oppholder seg i nærområdene er det viktigste, mest effektive og mest bærekraftige virkemiddelet for å løse flyktningkrisen.

Regjeringen prioriterer derfor å hjelpe flest mulig. Den norske støtten går blant annet til utdanning, helse, husly, mat, nødhjelp, beskyttelse, vann og sanitærforhold, samt arbeidet med ofre for seksualisert vold. Disse er de viktigste og mest målrettede tiltakene for å hjelpe mennesker på flukt.

Kan oppstå nye ruter

Det rekordhøye antallet på 31 145 asylsøkere til Norge i 2015 satte hele landet under sterkt press. Den siste tiden har vi hatt betraktelig lavere ankomsttall til Norge. Asyltallene var også lave våren 2015, faktisk så lave at mottaksplasser ble lagt ned. På høsten opplevde vi en brå og uventet oppgang i asyltilstrømmingen til Norge. På fire uker på høsten kom det 8 645 asylsøkere til Norge. Det er 1 000 prosent flere enn i samme tidsperiode i 2014.

Ifølge UNHCR har over 160 000 migranter og flyktninger tatt seg til Europa over Middelhavet de første tre månedene av 2016. På samme tid i 2015 var antallet ca. 23 000. Situasjonen kan snu raskt og uventet. Selv om avtalen mellom EU og Tyrkia kan endre migrasjonbildet på kort sikt, kan det fort oppstå nye migrasjonsruter.

Vi vet at asyltilstrømmingen både består av mennesker på flukt fra krig og konflikt og de som av økonomiske grunner søker seg et bedre liv. Innstrammingsforslagene har også som formål å begrense ankomster av personer som verken har rett til eller behov for beskyttelse.

Hovedbegrunnelsen for å fremme innstrammingsforslagene vil likevel være regjeringens ønske om å føre en bærekraftig politikk i en situasjon med potensielt svært høy tilstrømming av asylsøkere i årene som kommer.

Bred løsning i Stortinget

Norge er på ingen måte alene om å få på plass nødvendige og bærekraftige tiltak for å håndtere de ekstraordinære migrasjonsutfordringene av i dag. Også de andre skandinaviske landene har gjennomført eller varslet innstramminger i asylregelverket for å begrense ankomsten av asylsøkere. Som for Norge handler diskusjonen om blant annet kontrolltiltak, regelverket om oppholdstillatelse i asylsaker, regelverket om familieinnvandring og regelverket om permanent oppholdstillatelse.

Gjennom asylforliket i Stortinget har regjeringen fått et klart oppdrag. De forslagene regjeringen vil fremme er de forslagene vi mener er viktige og nødvendige for Norge.

Vi vet at de politiske partiene har forskjellige standpunkter. Vi er imidlertid sikker på at vi gjennom en god prosess i Stortinget vil klare å samle oss om nødvendig og bærekraftige innstrammingstiltak.


Denne kronikken av Erna Solberg og Sylvi Listhaug er i sin helhet publisert i VG tirsdag 5.april 2016.