I kommentaren «Adjø, suverenitet» skriver Dagsavisens Hege Ulstein at det er galskap om det norske Finanstilsynet knyttes til en felles europeisk tilsynspraksis.

Finanskrisen i 2008 viste flere huller i reguleringen av finansmarkedene, og svikt i flere lands nasjonale tilsynsmyndigheter. Solide banker, finansreguleringer og kriseerfaringene fra 90-tallet gjorde at Norge kom godt ut av det. Men samtidig synliggjorde krisen behovet for internasjonalt samarbeid om regulering - også for norsk finansnæring. 

Norske verdipapirer omsettes i dag på markedsplasser over hele Europa, også utenfor norske tilsynsmyndigheters kontroll. I tillegg er norske finansforetak store kunder av og leverandører til internasjonale kapitalmarkeder. Utlån gjennom norske lokalsparebanker kan, gjennom andre banker, være hentet i det internasjonale innlånsmarkedet. Et norsk finansmarked fungerer ikke godt uten god og kontinuerlig tilgang til det internasjonale kapitalmarkedet. 

Finansnæringen er for internasjonal til at vi kan isolere finanstilsyn til Norge alene. 

Etter finanskrisen opprettet EU nye finanstilsyn. Disse kan, i helt spesifikke tilfeller, fatte vedtak rettet enten mot medlemslandenes nasjonale tilsynsmyndigheter eller mot markedsaktører. Det norske Finanstilsynet skal altså fremdeles stå for det vesentlige av tilsynet med det norske finansmarkedet og finansnæringen. 

Samarbeidet om finanstilsyn overfører ikke makt til EU - men til EFTA, som vi er medlem av gjennom EØS. Bindende vedtak rettet mot et EFTA-land eller en markedsaktør i et EFTA-land skal fattes av EFTAS overvåkingsorgan. EUs finanstilsyn skal altså ikke fatte vedtak rettet mot norske myndigheter eller norske markedsaktører. EUs tilsynsmyndigheter skal samarbeide med, ikke erstatte, det norske finanstilsynet. 

Per i dag er det over 180 rettsakter som står på vent i Norge i påvente av å finne en løsning for det internasjonale tilsynssamarbeidet. Dermed har det blitt et stadig større sprik mellom forpliktelsene og rettighetene EU-og EFTA-landene imellom. Med mindre dette kommer på plass, mister vi et homogent indre marked i EØS-området for finansielle tjenester. Dette er spesielt viktig for å sikre norske bedrifter sikker tilgang til EU-markedet. Et nei til velfungerende internasjonal regulering og tilsyn med finansnæringen vil ikke tjene norske interesser.


Dette innlegget stod først på trykk i Dagsavisen 7. juni 2016