Transportsektoren blir viktig for å nå målene om reduserte klimagassutslipp og de fire partiene er derfor enig om at regjeringen må sette måltall for hvor mange lav- og nullutslippsbiler vi trenger på norske veier i 2025 for å nå klimamålene når Nasjonal Transportplan for 2018-2029 som legges frem neste år. Tina Bru, som er 2. nestleder i Energi- og miljøkomiteen og har ledet forhandlingene for Høyre sier hun har vært opptatt av å styrke de positive virkemidlene for at flere skal velge miljøvennlige biler, og å få på plass et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidig løsninger som bidrar til å nå målene om reduserte klimagassutslipp i transportsektoren.

- Det vi er enig om er at vi i Nasjonal transportplan vil sette et måltall for antall lav- og nullutslippskjøretøy i 2025 som følger opp vedtatte klimamål og det teknologiske potensialet fra fagetatene, sier Ola Elvestuen, leder i Energi- og miljøkomiteen for Venstre. - Hvordan vi skal nå de måltallene, som er ambisiøst beskrevet i fagetatenes rapport, er vi i denne sammenheng ikke blitt enige om, da dette krever virkemidler som også ligger utenfor det energimeldingen skal gi svar på, tilføyer Elvestuen. 

- Hvordan de ulike partiene vil nå måltallet er det vel også kjent at vi har en noe ulik innfallsvinkel på, men dette er en offensiv satsing. Jeg vil trekke frem en styrket satsing på hydrogenfyllestasjoner og ladeinfrastruktur for elbiler som viktige positive virkemidler for at folk flest kan velge en mer miljøvennlig bil, sier Øyvind Korsberg i FrP.

I KrF er de fornøyde med at grønn skipsfart og maritim næring løftes frem som en del av løsningen og regjeringen bes blant annet om å legge bedre til rette for lav- og nullutslippsfartøy i offshoreflåten på norsk sokkel. - Norske verft og norsk maritim næring har et konkurransefortrinn i å levere miljøvennlige skip, derfor er jeg fornøyd med at vi løfter frem dette også i en energisammenheng fordi det handler om å ta i bruk den fornybar energien, sier Rigmor Andersen Eide som representerer KrF i Energi- og miljøkomiteen.

Nye klimamål
Bakteppet for forhandlingene om stortingsmeldingen er bl.a. den nylig vedtatte klimaavtalen i Paris og Norges forpliktelser til et samarbeid i klimapolitikken med EU. Om ikke lenge vil EU-kommisjonen trolig legge frem sitt forslag til innsatsfordeling på reduksjoner i klimagasser og her vil også Norge sannsynligvis få en pekepinn på hvor mye utslippene må ned innen 2030. De fire partiene er nå enig om at regjeringen allerede i statsbudsjettet til høsten skal omtale hvilke prosentmål for reduksjoner som er nødvendig for å nå klimamålene i ikke-kvotepliktig sektor, altså aktivitet som ikke er endel av EUs kvotehandelssystem for CO2. 

- Venstre har vært opptatt av å synliggjøre hvor store reduksjoner vi må ta innenfor de ulike område av ikke-kvotepliktig sektor som transport, landbruk og avfall og det er jeg veldig fornøyd med at vi nå har fått gjennomslag for, sier leder av Energi- og miljøkomiteen Ola Elvestuen. 

Et styrket Enova

Enova har allerede rukket å etablere seg som et av de viktigste virkemidlene i klimapolitikken, men denne rollen blir nå enda viktigere. De fire partiene slår fast at klimagassreduksjoner skal være en prioritert oppgave for det statlige foretaket med hovedkontor i Trondheim. Partiene er også enig om at Norges klimainnsats i årene som kommer må bli enda tydeligere når det gjelder å utvikle ny miljø- og klimateknologi som kan bidra til globale utslippsreduksjoner. Akkurat dette blir en viktig oppgave for et Enova som vil få kraftigere økonomiske muskler i årene som kommer. Regjeringen har nemlig fått støtte fra samarbeidspartiene for å avvikle dagens elsertifikatordning som subsidierer utbygging av ny fornybar energi. Partiene er enig om at i dagens situasjon med et betydelig kraftoverskudd er det viktigste å ta den fornybare energien i bruk og bruke de store pengene på å utvikle ny teknologi som kan få internasjonal anvendelse. Derfor vil partiene at når forbrukernes bidrag til elsertifikatordningen gradvis fases ut utover 2020-tallet, så skal disse pengene tilfalle Enova over nettleien.