For å møte de store utfordringene knyttet til store migrantstrømmer, har Justis- og beredskapsdepartementet nå sendt ut på høring en rekke tiltak for å stramme inn og gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.
 
I romjulen presenterte regjeringen et høringsbrev på 150 sider, med 40 større og mindre endringer av lov og forskrifter knyttet til flyktningkrisen. Selv om vi nå opplever en nedgang i ankomsttallene, må vi ha en utlendingslov som er tilpasset store migrasjonsutfordringer.
 
Alle forslagene tar hensyn til forpliktelser etter internasjonale konvensjoner, og det er rettigheter som i dagens lov går utover flyktningkonvensjonen og den europeiske menneskerettighetskonvensjon som nå reduseres, spesielt for å begrense ankomster av personer uten rett til beskyttelse. Det er også viktig å sørge for at vi har mulighet til å kunne håndtere store ankomster av asylsøkere på en forsvarlig måte
 
Regjeringen følger med dette opp sentrale deler av stortingsforliket om innstramninger:
 
  • Innstramninger i retten til familiegjenforening.
  • Integreringskriterier for å få permanent opphold.
  • Økt mulighet til å sikre retur av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader.
  • Reduksjon i klagefristen fra tre til en uke ved åpenbart grunnløse asylsøknader.
  • Behov for effektiv ID-avklaring.   
  • Forenklinger i saksbehandlingsregler når en asylsøknad kan nektes realitetsbehandlet. 
  • Nye midlertidige beskyttelsesformer.
  • Forslag til ny subsidiær beskyttelsesform som bedre skiller mellom konvensjonsflyktninger og andre som ikke kan returneres i henhold til internasjonale forpliktelser.
 
Regjeringen legger også fram nye forslag for å få kontroll over tilstrømningen:
  • Enslige mindreårige asylsøkere skal få midlertidig beskyttelse til de er 18 år.
  • Hjemmel til å beslutte at Norge ikke skal realitetsbehandle søknader fra personer som kommer direkte fra et nordisk naboland.