- Nordmenn skal oppleve trygghet i hverdagen. Vi lever ikke bare i ett av verdens tryggeste samfunn, men også ett av verdens åpneste samfunn. Dette er helt grunnleggende verdier i Norge slik vi kjenner det. Det er verdier vi setter høyt og som vi skal hegne om, sier justispolitisk talsmann i Høyre, Anders B. Werp.


Erfaringene og lærdommene fra 22. juli 2011 ble dyrekjøpt. Som Gjørv-kommisjonen påpekte, sviktet myndighetene i én av sine kjerneoppgaver – å beskytte samfunnet. Stoltenberg-regjeringen startet oppfølgingen av anbefalingene i rapporten. Mye av dette har blitt videreført eller ytterligere forsterket etter at Høyre og Fremskrittspartiet overtok regjeringskontorene.

- Styrket beredskap har vært blant regjeringens viktigste satsningsområder. Forpliktelsen og ansvaret for å gjøre vårt ytterste for å forhindre en ny terroraksjon er fulgt opp gjennom en rekke konkrete grep, sier Werp.


Høyre- og Frp-regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap enn noen annen regjering: 

  • Bevilgningene til politiet er økt med 3 milliarder og politiet har 1400 flere ansatte enn for tre år siden
  • Arbeidet med å avsløre terrorplaner er løftet ved at samarbeidet mellom Etterretningstjenesten og PST er styrket, blant annet gjennom å styrke felles kontra-terrorsenter
  • Politiets metoder for å bekjempe terror og annen alvorlig kriminalitet er bedret gjennom at det er gitt adgang til bruk av skjulte tvangsmidler
  • Varslingssystemene er endret og operasjonssentralene styrket, både faglig, organisatorisk og personellmessig
  • Samarbeid mellom forsvaret og politiet styrket. Det er kommet på plass en felles prosedyre for hvordan nødetatene skal arbeide i situasjoner med pågående, livstruende vold
  • Helikopterberedskapen er bedret og mannskaper fra beredskapstroppen kan nå skyte fra helikopter gjennom at de er godkjent som såkalt ildstøtteplattform
  • Spesialstyrkenes evne til å støtte det sivile samfunn er bedret
  • Regjeringen har innført krav til responstid for politiet
  • Nærpolitireformen gir sterkere politidistrikter, som har kapasitet og kompetanse til å håndtere større hendelser

Listen er enda lengre, og illustrerer med all tydelighet hvordan regjeringen har lyttet til fagmiljøene og tatt erfaringene og anbefalingene etter 22. juli på dypeste alvor. 

- Vi styrker politiet, steg for steg. Det pågår et historisk kompetanseløft i norsk politi med økt trening, og over 160 flere politifolk er sertifisert etter den såkalte IP3-standarden slik at de kan håndtere skarpe oppdrag. Målet er enda flere slike sertifiseringer, sier Werp.


Innføringen av Nødnett over hele landet i 2015 har gitt nødetatene et felles digitalt og kryptert kommunikasjonssystem som er et viktig verktøy for samhandling i krisesituasjoner. Regjeringen er også i gang med et stort IKT-løft der politiet får mer moderne utstyr for å kunne utføre etterforskning på åstedet, og alltid ha oversikt over hvem som er på jobb og hva slags kapasiteter som er tilgjengelige i sanntid.

Regjeringen er også fast bestemt på at det skal bygges et nasjonalt beredskapssenter, men dette arbeidet er kraftig forsinket fordi den rødgrønne regjeringen tok snarveier det har tatt lang tid å rydde opp i.

- Her ligger vi etter skjema grunnet særdeles dårlig forarbeid fra den foregående regjeringen, beklager Werp. Justisdepartementet arbeider med saken og har varslet at forprosjekteringsarbeidet vil foreligge i form av en KS2-rapport som vil komme i løpet av 2017.


Werp legger til at selv om mye er gjort på beredskapsfeltet, er dette et arbeid som aldri kan avsluttes. 

- Det er risikofylt å lene seg tilbake og tro at alt er i orden. Dette er et vedvarende arbeid. Samfunnet, teknologien og truslene er i stadig endring. Den totale sikkerhet kan aldri oppnås. Men vi må gjøre vårt ytterste for å ivareta statens viktigste oppgave, nemlig sikkerheten for landets borgere. Det gjør regjeringen.

Du kan lese mer om Høyres politikk på beredskap her.