Tre grunner til at vi trenger fraværsgrensen

Å stille noen krav er sunt. For de unge selv, og for samfunnet, skriver Kent Gudmundsen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
Å stille noen krav er sunt. For de unge selv, og for samfunnet, skriver Kent Gudmundsen. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Reglene mot fravær har gitt mer nærvær. Det tjener alle elevene på, og kanskje spesielt de som sliter, skriver stortingsrepresentant Kent Gudmundsen.


Allerede har jeg fått tilbakemelding om at reglene mot fravær har gitt mer nærvær. Det tjener alle elevene på, og kanskje spesielt de som sliter.
Elevene i den videregående skolen skal forberedes på videre studier, på jobb og på voksenlivet. 

Da må vi ta dem på alvor. 


Å stille noen krav er sunt. For de unge selv, og for samfunnet.

Jeg har de siste ukene mottatt mange presseklipp fra land og strand; «Fraværet er halvert», «Skulker mye mindre», «2200 færre fraværstimer», «Elever er mer på skolen enn før», «Skulk nesten borte», «Større krav, mer læring», «Fraværet synker – Skoler forteller om fulle klasserom», «Fraværet ned 30 prosent», «Betydelig nedgang i fravær med ny grense», «Fraværsregelen: Klasserommene er fulle!».

Oversikten er bare noen av et titalls overskrifter som aviser landet rundt har meldt i det siste. Budskapet er ikke til å ta feil av: 

Fraværsgrensen som ble innført i høst virker.


Alle er ikke enige, det vet jeg godt – men dette er de tre hovedgrunnene til at jeg mener det var både riktig og nødvendig å innføre en slik regel: 

1. Mer tilstedeværelse gir mer læring

Frafallet fra videregående opplæring i Norge er for høyt. Det er bare syv av ti ungdommer som har fullført fem år etter at de startet. Vi vet at de som ikke fullfører har en større sjanse for utenforskap, og at de er overrepresentert hos Nav. En viktig årsak til frafall er svake grunnleggende ferdigheter. Vi har gode, kompetente lærere – men selv ikke verdens beste lærer kan formidle kunnskap dersom elevene ikke er til stede. 

Som rektor ved Bleiker videregående skole i Asker sa til avisen Budstikka: - Nå klarer vi å følge opp elevene på en helt annen måte. Jeg tror vi kommer til å se en positiv effekt på karakterene til sommeren.

2. Respekt for skolen

Oppmøte er en viktig verdi i seg selv. Det handler om respekt for skolen, lærere og medelever – og om forberedelser til voksenlivet. En undersøkelse om holdninger til fravær i skole og arbeidsliv, viste at over halvparten av elevene hadde skulket de siste tre månedene. Det er et høyt tall som viser at skulking er et reelt problem i skolen. Tilbakemeldingene fra flere skoler tyder på at fraværsgrensen ser ut til å motvirke dette. 
Det er frivillig å begynne i videregående skole, men vi mener det er riktig å stille klare krav til fremmøte hos dem som takker ja til en skoleplass. 

3. Lettere å oppdage dem som trenger hjelp 

Tydelige rammer og krav om tilstedeværelse vil hjelpe elevene til å komme til undervisningen. Samtidig gir det læreren mer tid til å følge opp elever med spesielle behov, og å oppdage viktige årsaker til at elever har fravær.
Vi vet at det er mange årsaker til frafall og skulk og at fraværsgrensen alene ikke kan løse dette. Derfor har vi også satt i gang med rekordstore satsinger på skolehelsetjeneste og skolemiljø. Det er områder vi prioriterer for å få ned både frafallet og skulkingen. 
For Høyre og regjeringens aller viktigste prosjekter er en kunnskapsskole som gir like gode muligheter til alle barn og unge – uavhengig av hvor de kommer fra eller hvor mye utdanning foreldrene deres har. 
Skal vi nå dette målet, må elevene lære mer på skolen enn de gjør i dag.

Da er det også en forutsetning at de møter opp.